Abstract
Hvilke konsekvenser for teaterfeltet fører den statlige finansieringen av teaterkunsten med tilhørende statlige krav og mål til? Hvilke konflikter oppstår som en følge av det tette båndet mellom staten som finansieringspart og teaterfeltet som utøver? Dette er spørsmålene som blir behandlet i denne oppgaven. I lys av Pierre Bourdieus feltbegrep og den norske kunstsosiologen Dag Solhjells videreføring av dette, kartlegges det spenningsfeltet som oppstår når teaterfeltet møter kunst- og kulturpolitikken. I dette møtet oppstår en rekke konflikter som et resultat av at aktørene i de to feltene har ulike interesser og mål for den teaterkunstneriske virksomheten.
Oppgaven består for det første av en kartlegging av det kulturpolitiske landskapet vi har sett på 2000-tallet, herunder en analyse av de mål og krav som fremmes fra offentlige myndigheter overfor teaterfeltet gjennom stortingsmeldinger, proposisjoner og utredninger. Deretter kartlegges teaterfeltet representert ved en eller to aktører i tre av de fremste nivåene i feltet; den nasjonale institusjonen (Nationaltheatret), den regionale institusjonen (Agder Teater) og det frie feltet (Tidemands Teater og Høy og Hannemann). Endelig ses disse to feltene i sammenheng, og bildet av et komplekst spenningsfelt tegnes opp gjennom en diskusjon rundt de mest fremtredende konfliktene som oppstår i møtet mellom teaterfeltet og de kunst- og kulturpolitiske krav og målsetninger.
Gjennom ulik forståelse og behandling av en rekke sentrale begreper knyttet til teaterkunsten og organiseringen av den, og gjennom ulike målsetninger for hva kunsten skal være og gi, oppstår en overordnet konflikt mellom teaterfeltets ønske om kunstnerisk frihet, og det kunst- og kulturpolitiske feltets ønske om en bedriftsøkonomisk organisering.