Abstract
Summary
Dette er en komparativ analyse av konflikthåndtering (i Setesdalen på midten av 1800-tallet) og eiendom som kulturelt fenomen. Jeg har undersøkt hvordan konflikter om eiendom ble håndtert og hva konflikthåndteringen kan fortelle om forholdet mellom aktører, og mellom aktør og samfunn. Undersøkelsen fokuserer på aktørenes handlinger og holdninger og på de sosiale og økonomiske betingelser for eiendomskonflikter. To kildetyper (rettssaker og sagnmateriale) er undersøkt for å belyse oppgavens problemstilling. En underliggende metodisk problemstilling er om rettssaksmaterialet og sagnmaterialet lar seg kombinere i en analyse av eiendomskonflikter. Det performative kildeaspektet er det metodiske utgangspunktet for å tolke kildetypene som aktørenes handlinger.
Åstedssakene viser hvordan aktørene vernet om eiendom og rettigheter gjennom sivile søksmål. Vitneutsagn fra eldre mennesker og argumenter om gammel praksis og skikk var viktig for å legitimere eiendomsretten. Sakene var omfattende og viser hvor kompliserte eiendomsforholdene var på 1800-tallet. Domstolene var ikke den eneste arena for konflikter. Fortellinger om deildegasten omhandler grenseforhold og tvister. «Deildegasten» (en type sagn) var en person som flyttet merkesteiner mens de levde, og som straff ble gjenferd (på stedet for ugjerningen). Beskyldningene om grenseflytting rettet seg mot deildegasten og dens slektninger. Slektningene var skyldig i å eie stjålet jord. Tyveriet var derfor fortsatt aktuell for aktørene. I likhet med sivile søksmål var deildegastfortellingene også en oppfatning om rett og urett. Begge kildetypene var - gjennom aktørenes handlinger og holdninger - oppfatninger om legitime og illegitime eiendomsforhold. Tradisjonsmaterialet og rettssaksdokumenter har bevart kunnskapen om disse eiendomsforholdene.
Konflikthåndteringene hadde en dobbel funksjon. Vern om eiendom var viktig, men konfliktene var samtidig også beskyttelse mot normbrudd. Sosiale normer var fellesskapets kontrollmekanisme med individers atferd. Normene i samfunnet tydeligjorde grensene for akseptert og ikke-akseptert økonomisk og sosial atferd. Konfliktene aktualiserte dette normsystemet. På den måten reproduserte aktørene gjennom konflikthåndtering samfunnets kulturelle verdier. Konfliktene virket integrerende på samfunnsstrukturen.