Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:18:15Z
dc.date.available2013-03-12T11:18:15Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationJacobsen, Gaute. Å stjele etter døden. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23886
dc.description.abstractSummary Dette er en komparativ analyse av konflikthåndtering (i Setesdalen på midten av 1800-tallet) og eiendom som kulturelt fenomen. Jeg har undersøkt hvordan konflikter om eiendom ble håndtert og hva konflikthåndteringen kan fortelle om forholdet mellom aktører, og mellom aktør og samfunn. Undersøkelsen fokuserer på aktørenes handlinger og holdninger og på de sosiale og økonomiske betingelser for eiendomskonflikter. To kildetyper (rettssaker og sagnmateriale) er undersøkt for å belyse oppgavens problemstilling. En underliggende metodisk problemstilling er om rettssaksmaterialet og sagnmaterialet lar seg kombinere i en analyse av eiendomskonflikter. Det performative kildeaspektet er det metodiske utgangspunktet for å tolke kildetypene som aktørenes handlinger. Åstedssakene viser hvordan aktørene vernet om eiendom og rettigheter gjennom sivile søksmål. Vitneutsagn fra eldre mennesker og argumenter om gammel praksis og skikk var viktig for å legitimere eiendomsretten. Sakene var omfattende og viser hvor kompliserte eiendomsforholdene var på 1800-tallet. Domstolene var ikke den eneste arena for konflikter. Fortellinger om deildegasten omhandler grenseforhold og tvister. «Deildegasten» (en type sagn) var en person som flyttet merkesteiner mens de levde, og som straff ble gjenferd (på stedet for ugjerningen). Beskyldningene om grenseflytting rettet seg mot deildegasten og dens slektninger. Slektningene var skyldig i å eie stjålet jord. Tyveriet var derfor fortsatt aktuell for aktørene. I likhet med sivile søksmål var deildegastfortellingene også en oppfatning om rett og urett. Begge kildetypene var - gjennom aktørenes handlinger og holdninger - oppfatninger om legitime og illegitime eiendomsforhold. Tradisjonsmaterialet og rettssaksdokumenter har bevart kunnskapen om disse eiendomsforholdene. Konflikthåndteringene hadde en dobbel funksjon. Vern om eiendom var viktig, men konfliktene var samtidig også beskyttelse mot normbrudd. Sosiale normer var fellesskapets kontrollmekanisme med individers atferd. Normene i samfunnet tydeligjorde grensene for akseptert og ikke-akseptert økonomisk og sosial atferd. Konfliktene aktualiserte dette normsystemet. På den måten reproduserte aktørene gjennom konflikthåndtering samfunnets kulturelle verdier. Konfliktene virket integrerende på samfunnsstrukturen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleÅ stjele etter døden : komparativ analyse av konflikthåndtering og eiendom som kulturelt fenomenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorJacobsen, Gauteen_US
dc.subject.nsiVDP::102en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jacobsen, Gaute&rft.title=Å stjele etter døden&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-6463en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo4704en_US
dc.contributor.supervisorRagnar Pedersenen_US
dc.identifier.bibsys031533752en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23886/1/4704.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata