Abstract
Denne oppgaven er en studie av rehabiliteringssenteret KTC FPFK Kipsongo Training Centre, a centre for street children and destitute women i byen Kitale i Kenya.
Oppgaven er basert på deltagende observasjon fra et feltarbeid over en periode på 10 måneder. Hovedfokuset i oppgaven er hvordan de ansatte jobber med endringsarbeidet av de tidligere gateguttene. Jeg har derfor beskrevet hvilke kriterier de ansatte legger til grunn for suksess både den tiden guttene er på KTC og i oppfølgingsfasen etter at guttene hadde flyttet ut fra senteret.
De aller fleste ansatte viser et veldig engasjement i jobben og en evigvarende tro på at forandring alltid er mulig. De tror ikke det finnes umulige tilfeller, og at når Gud få komme inn i livene til guttene, som de sier, blir allting forandret. Men endringsarbeidet på KTC bygger ikke bare på den kristne tro, men og på at guttene skal få en utdanning, endring i verdier og livsstil, omsorg og trygghet, ansvar og disiplin.
Selv om guttene forteller at de setter stor pris på å få komme til Kipsongo, er den første tiden likevel preget av mange utfordringer for guttene. Det er vanskelig å slutte med rusmidler, og mange opplever det og vanskelig å skulle forholde seg til regler og autoriteter på senteret. Flere av guttene velger dermed å rømme. Det kommer i oppgaven frem ni mulige årsaker til at guttene velger å rømme. Det er stor variasjon blant de ansatte når det skal avgjøres hvem av guttene som skal gis en mulighet for tilbakeføring til senteret igjen etter en rømming, og denne muligheten blant de ansatte til forskjellsbehandling, samt en skjev rekruttering, gjør at man kan påstå at senteret sitter igjen med en gruppe tidligere gategutter som er svært motiverte og ressurssterk og har gode muligheter for å lykkes i rehabiliteringsprosessen.
Trosfellesskapet på senteret er en sentral del av endringsarbeidet, og også en av de tingene guttene i ettertid peker på som betydde mye for dem den tiden de var på senteret. En kristen omvendelse er med og bygger guttenes nye identitet gjennom blant annet nye verdier, forventninger og en ny tilhørighet. Det at guttene skal få en ny identitet er noe som ligger sentralt i endringsprosessen.
I den norske kriminalomsorgen kan den innsatte selv påvirke sine egne soningsforhold ved at motivasjon, vilje til endring og avstand til rusmidler er med og gir den innsatte privilegier og lettere soningsforhold. Oppgaven min viser og hvordan de ansatte ved senteret langt på vei ubevisst - forskjellsbehandler guttene avhengig av guttenes vilje til endring og forhold til den kristne tro. De ansatte disponerer en del belønninger som de deler ut til de guttene som i deres øyne blir modne kristne . Jeg viser gjennom oppgaven hvordan disse belønningene kan være en viktig motivasjon for guttene for å bli kristne. Noen av guttene opplever også et press fra de ansatte til å bli kristen. Dette kan på en side være en årsak til guttenes omvendelse, men og en årsak til at flere av guttene rømmer fra senteret.