Abstract
Avskjæring av bevis på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen
Temaet for oppgaven er ulovfestet bevisavskjæring i straffeprosessen. Temaet er i utgangspunktet svært omfattende, fremstillingen vil derfor gi en oversikt over temaet, med eksempler hentet fra rettspraksis. Av hensyn til fremstillingens omfang vil det ikke være
mulig å gå helt i dybden på alle momenter, jeg vil derfor søke å fremstille prinsippene.
Opplisting av momenter i vurderingene er ikke uttømmende. I Rt 1999 s 1269 vises det til at det ”Ved vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal tillates ført, må det blant annet
legges vekt på…”
Spørsmål om avskjæring kan ha stor betydning, særlig av rettssikkerhetshensyn og av hensyn til prosessreglenes funksjon. Gjennom fremstillingen ønsker jeg å identifisere metoden som brukes for avskjæring av bevis på ulovfestet grunnlag i straffeprosessen.
Avskjæring av bevis som institutt er i utgangspunktet en avveining av om andre hensyn skal få veie tyngre enn hensynet til den materielle sannhet.
Jeg vil i det følgende beskrive og drøfte de forskjellige problemstillinger som dukker opp, for deretter å trekke konklusjoner for metoden avslutningsvis. Jeg vil også beskrive problemstillingen i anledning grensedragningen mot de lovfestede bevisforbud. Ofte vil
bevisavskjæringsspørsmålet komme på spissen i gråsonen nær de lovfestede bevisforbud. Det vil derfor være avgjørende hvor lovgiver og Høyesterett har trukket grensen og om bevis som er ervervet ”nesten lovlig” må avskjæres. I kapittel 4.2.5 drøftes overskuddsinformasjon og i 4.3 drøftes vitnebevis. Ut fra de grenser som trekkes opp vil jeg i kapittel 5 oppsummere og konkludere.