Sammendrag
6 En oppsummering
I denne avhandlingen har jeg vist at kjønnsdiskrimineringsforbudet i dag er en sentral del av norsk rett. Ved vedtagelsen av menneskerettsloven, er det åpnet et spennende og nytt rettskildebilde i norsk rett, som krever en bevissthet blant rettsanvendere i den alminnelige juridiske hverdag. Menneskerettsloven innebærer ikke kun et endret rettskildebilde for de bestemmelser som følger av de inkorporerte konvensjonene. De nye menneskerettslige tolkningsprinsippene har også betydning for fortolkningen av menneskerettighetsbestemmelser som er nedfelt i annen formell lovgivning, herunder likestillingslovens bestemmelser.
Ved å anlegge en dynamisk, rettsharmoniserende og horisontal fortolkning, har jeg vist at kvinners rett til beskyttelse mot diskriminering på kjønn har gjennomslag også for religionsfrihetens materielle innhold og omfang. Avhandlingen baseres på en tilnærming av menneskerettighetene som et universelt, udelelig og ukrenkelig hele, der kvinners og jentebarns menneskerettigheter utgjør en integrert del, både som selvstendige rettigheter og som fortolkningsmomenter i forhold til de øvrige menneskerettighetene. Særlig betydning har dette for jentebarns rettigheter til utdanning, der de internasjonale menneskerettighetene går svært lang i å presisere hensynet til barnet også når det oppstår tilsynelatende konflikt med religionsfriheten.
Ved gjennomgangen av ACE-saken viste jeg at Norge har en omfattende forpliktelse til å sikre jentebarns rett til beskyttelse mot diskriminering på grunnlag av kjønn i så vel læremidler som i undervisning. Videre presiseres at det i forhold til religionsundervisning må foretas en streng fortolkning av private skoler undervisningsrett i favør av jentebarns rett til beskyttelse mot diskriminering.
Ved gjennomgangen av kjønnsegregert undervisning, berøres forholdet mellom hjem og skole. Kravet om kjønnsegregert undervisning er ikke i seg selv kjønndiskriminerende, forutsatt at det gis et tilsvarende undervisningstilbud.
Ved gjennomgangen av bruk av religiøst hodeplagg, viste jeg at også jentebarn har krav på beskyttelse av sin religiøse identitet. I likhet med religionsfriheten ellers, er imidlertid heller ikke denne retten absolutt og må fortolkes og avgrenses i forhold til andre tungtveiende hensyn.