Abstract
I et samfunn som i stadig større grad funderes på en kunnskapsøkonomisk filosofi, er evnen til å være innovativ og endringsdyktig ansett som nødvendige kompetanser, og læring som den mest sentrale prosessen. Å stadig utvikle og lære av ny kunnskap kan være utfordrende for små og mellomstore bedrifter (SMB’er) med begrensede ressurser og kapasiteter. For mange er samarbeid i nettverk nøkkelen til å fremme egen innovasjonsevne og tilegne seg kunnskap. Med et bakteppe av litteratur som baserer seg på innovasjon, samarbeid, læring og kunnskap, presenterer denne oppgaven en kvalitativ casestudie av et nettverk som ble initiert med utgangspunkt i ideen om at bedrifter som inngår i nettverk er mer innovative enn bedriften som står alene. Nettverket kaller seg Vannklyngen og består av både offentlige og private aktører som til sammen representerer hele verdikjeden innen rensing av vann. Fra å være uavhengige aktører i samme region, til å inngå i varierte former for samarbeidsrelasjoner i et felles nettverk, briljerer Vannklyngen som en solskinnshistorie for hvordan en kan lykkes med nettverkssamarbeid. Gjennom å utforske hvordan samarbeid har foregått i de første tre årene av nettverket, bidrar denne oppgaven med kunnskap om hvordan en kan lykkes med samarbeidsprosesser. Som en konseptualisering av en slik prosess, foreslås begrepet samarbeidsinnovasjon samt et eget rammeverk for dette.