Abstract
I denne oppgaven ønsker jeg å vise at den skandinaviske modellen, med den egalitære fordelingen og den sjenerøse velferdsstaten, kan anses som en utviklingsstrategi. Jeg vurderer om den kan fungere som en vei til vekst og utvikling i fattige land av i dag, og da spesielt om den vil kunne egne seg i Ghana.
Jeg peker på forutsetningen som ligger til grunn for den skandinaviske modellen, som sentraliserte lønnsforhandlinger, og mekanismene som har ført til at de skandinaviske landene både har hatt en jevn og høy vekst og en egalitær inntektsfordeling.
Jeg viser at Ghana har store samfunnsøkonomiske utfordringer, og at det finnes likhetstrekk med hvordan økonomien i de skandinaviske landene var før innføringen av den skandinaviske modellen. Dette legger jeg til grunn for at jeg mener det kan være positivt for Ghanas økonomi å innføre den skandinaviske modellen.
En viktig side ved oppgaven handler om utfordringene ved gå fra en situasjon der man har et høyt konfliktnivå i samfunnet og i arbeidsmarkedet, til en situasjon der partene i arbeidsmarkedet samarbeider. I oppgaven viser jeg hvordan dette skjedde i Sverige, og peker på at en viktig side for utviklingen av modellen var at det ble skapt tillit mellom partene i arbeidslivet.
Til slutt vies oppmerksomhet til utfordringene den skandinaviske modellen møter i fremtiden. Jeg peker på at økt arbeidsmigrasjon og endringer i maktforholdene mellom partene i arbeidsmarkedet kan være med på å true modellen. Å gå bort fra modellen vil ikke være et bedre alternativ, men endringene i samfunnet kan gjøre modellen mindre stabil.