Abstract
Formålet med denne oppgaven er å se på hvordan sosio-økonomiske forhold som familie-bakgrunn påvirker utdanningsnivået. Jeg vil spesielt rette fokus på virkninger av foreldrenes utdanning og deres økonomiske ressurser. Flere norske og internasjonale resultater viser at barn, i hvert fall til en viss grad, følger i sine foreldres fotspor. For eksempel vil barn av foreldre med lang utdannelse oftere velge lang utdannelse selv. Man observerer også at barn tar lenger utdanning, jo høyere inntekt foreldre har. Et spørsmål som da dukker opp er om dette skyldes effekten av de observerte kjennetegnene, eller om man her fanger opp uobserverte familiebetingede egenskaper som i noe grad deles av foreldre og barn.
Som et teoretisk utgangspunkt ser jeg på en modell av Becker og Tomes (gjengitt i Becker (1993). I modellen deres er foreldrenes nytte avhengig av eget konsum og barnas inntekt. Foreldrene kan påvirke barnas inntekt på to måter. Enten gjennom finansielle overføringer eller ved å investere i barnas humankapital. Den siste investeringen vil gi avkastning i form av høyere avlønning på arbeidsmarkedet. I tillegg til foreldrenes innvestering er barnas humankapital også avhengig av medfødte evner. Disse evnene vil også være korrelert med foreldrenes evner gjennom genetisk arv. Poenget til Becker og Tomes blir da at man ikke uten videre får målt den virkelige inntektseffekten, ettersom evne-komponenten ikke er observerbar, men vil være korrelert med både foreldrenes inntekt og barnas humankapital.
Det er blitt gjort flere ulike strategier for å skille ut den genetiske overførbare komponenten.
Et nylig forsøk på å finne de sanne familiepåvirknings-effektene er gjort av Behrman og Rosenzwig (2001). De ser på utdanningsnivået til kvinnelige tvillinger og sammenligner det med differansen i utdanningsnivået til deres barn. De korrigerer også for det de kaller effekter av giftemåls-markedet . Nemlig at høyere utdannede kvinner i gjennomsnitt gifter seg med høyere utdannede menn. Først ser de på om mødrenes utdanning er korrelert med barnas utdanning. Her finner de at mødrene har en signifikant effekt på lik linje med flere tidligere studier. Deretter tar de hensyn til at mødrene består av tvillingpar. Dette gjør de ved å se på hvordan forskjeller i utdanningsnivået til tvillingmødrene påvirker barnas utdanningslengde. Her finner de at blant mødre med samme medfødte egenskaper og likt oppvekstmiljø, hadde deres utdanning ingen positiv innvirkning på egne barns utdanningslengde.
Plug & Vijverberg (2001-2) sammenligner et utvalg av adoptivbarn med barn som har vokst opp med sine biologiske foreldre. Det de setter hovedfokus på er om resultatet av en IQ-test foreldrene har avlagt, forskjellig påvirkning på utdanningslengden til adoptiv versus biologiske barn. De finner at ca. 60% av evneoverføringen er genetisk relatert.
I en annen artikkel av Plug & Vijverberg (2001-1) tester de om familiens økonomiske ressurser har noen påvirkning i seg selv. Dette gjør de både ved å bruke et utvalg av utenlandsadopterte og ved å lage et inntektsmål som er genetisk ukorrelert. De finner en kausal inntektselastisitet på mellom 0.02 og 0.03.
Sacerdote (2001) ser på tre (relativt små) utvalg med adopterte. Han finner at foreldrenes utdanning har en svakere effekt på adoptivbarns utdanning enn på barn som vokser opp med sine biologiske foreldre. Når det gjelder effekten av foreldrenes inntekt på barns utdanning finner han ingen forskjeller mellom adoptiv- og biologiske -barn. I ett av utvalgene sine har Sacerdote (2001) også informasjon om de biologiske mødrene til adoptivbarna. Adoptivbarna i dette utvalget er veldig unge , men de er alle adoptert ved fødsel. Her finner han at en signifikant positiv sammenheng mellom den biologiske morens utdanning og resultatet av tre kunnskapstester barnet gjorde. Adoptivmorens utdanning hadde ingen påvirkningskraft på de samme testene.
I min analyse vil jeg også prøve å teste familiær påvirkning på utdannelse ved å sammenligne et utvalg av utenlandsadopterte med et utvalg med barn som har vokst opp med sine biologiske foreldre. Grunnen til at jeg bare konsentrerer meg om de utenlandsadopterte er at vi ikke sitter med opplysninger om hvem som er innenlandsadopterte. I motsetning til tidligere studier vil jeg også prøve å ta hensyn til den spesielle familiestrukturen blant adoptivfamiliene. Det vil jeg gjøre ved å konstruere et kontrollutvalg bestående av barn med likest mulige observerbare familiekarakteristika som de utenlandsadopterte.
En annen forskjell fra tidligere studier er at vi sitter på informasjon om hele foreldrenes inntektshistorie fra barnet blir født og til det er 19 år gammelt. Dette gir oss en mulighet til å danne et bilde av familiens permanent inntekt, der tilfeldige variasjon ikke vil slå ut på samme måte som ved enkle inntektsobservasjoner.
Personene i utvalgene mine er hentet fra fødsels kohortene 1972 til 1977.
For å finne effekten foreldrenes inntekt og utdanning har på barns utdanning, bruker jeg en ordnet probit modell. Resultatene estimerer jeg ved programpakkene SAS og Matlab .
I oppgaven min konsentrerer jeg meg om tre fremgangsmåter. Først ser jeg på hvilken effekt foreldrenes utdanning og inntekt har på barns utdanningstilbøyelighet ved 21 år. Kontrollert for en rekke familiekjennetegn finner jeg at adoptivforeldrenes utdanning ikke har noen påvirkningskraft på adoptivbarnas utdanningstilbøyelighet. Til sammenligning finner jeg en sterk sammenheng mellom kontrollforeldrenes utdanning, og deres barns utdanningstilbøyelighet. Effekten av foreldrenes inntekt virker noenlunde likt mellom utvalgene.
I den andre fremgangsmåten ser jeg på hvilken effekt de samme variablene har på den totale utdanningslengden. Jeg finner fortsatt ingen sammenheng mellom utdanningsnivået til foreldrene og barn i adoptivfamiliene. Denne sammenhengen er derimot fortsatt sterkt signifikant i kontrollfamiliene. Jeg finner også nå en litt svakere effekt av foreldrenes inntekt blant adoptivbarna enn blant kontrollbarna.
I den tredje fremgangsmåten tar jeg for meg adoptivfamilier som også har født egne barn. Så sjekker jeg om foreldrenes inntekt og utdanning har forskjellig påvirkningskraft på de adopterte og de ikke-adopterte. Her finner jeg først og fremst store forskjeller mellom inntektseffektene. Foreldres inntekt påvirker egen-fødte barn i mye sterkere grad enn den påvirker adoptivbarna. Jeg finner også at fars utdanning har en sterkere effekt på egen-fødte enn på adoptiv barn, men disse forskjellene blir ikke signifikante.
I konklusjonen nevner jeg at den differansen vi finner også kan ha andre forklaringer enn genetikk. Resultatene tyder allikevel på at en betydelig del av samvariasjonen mellom foreldrenes utdanning og inntekt og barnas utdanningskarrierer skyldes biologiske overførte egenskaper.
Det er flere grunner til at kunnskap om hvorfor barn følger i foreldres fotspor er viktig. En av dem er politiske tiltak. Hvis foreldrenes utdanning har en miljømessig effekt på barnas valg av utdanning, vil det medføre positive eksternaliteter på offentlig investering i utdanning. Ikke bare vil man få en høyere utdannet befolkning, men neste generasjon vil også få en lengre utdannelse som følge av dette løftet .
Et annet argument for å se på denne type problemstilling er inntektsutjevning. Hvis familiene nederst i inntektsfordelingen blir forhindret fra å gjøre en optimal investering, slik at barna får lavere utdannelse enn optimalt, vil dette kunne bidra til en form for reprodusering av fattigdom.
1.1 Videre disponering av oppgaven.
I kapittel 2 ser jeg på en teoretisk modell som tar for seg foreldres investeringer i barns utdanning. Modellen tar også hensyn til at barns utdanningsvalg kan være avhengig av arv og miljø.
I kapittel 3 beskriver jeg datamaterialet mitt.
I Kapittel 4 ser jeg nærmere på adoptivfamiliene og konstruerer en kontroll gruppe.
I kapittel 5 ser jeg på de økonometriske metodene jeg vil bruke.
I kapittel 6 presenterer jeg resultatene fra estimeringene mine.
I kapittel 7 oppsummerer jeg og kommer med en konklusjon.
Til slutt vil jeg understreke at målet med denne oppgaven ikke er å sette grupper opp mot hverandre. Gjennom å sammenligne utdanningssuksess for utenlandsadopterte og barn født i Norge som vokser opp med biologiske foreldre er jeg opptatt av hvordan foreldrebakgrunn kan forklare variasjonen innen de forskjellige gruppene og ikke nivåforskjeller mellom dem.