Abstract
Mitt mål med oppgaven har vært å se nærmere på problemstillingen rundt ordningen med offentlig kjøp av private sykehustjenester. Dette har jeg gjort ved å undersøke effektene av ordningen på gjennomsnittlige ventetider i norske sykehuskøer.
Min empiriske hypotese er at man kan forvente å finne lavere gjennomsnittlige ventetider i regioner hvor man i stor grad har benyttet private sykehustjenester for å avlaste offentlige sykehus sammenlignet med regioner hvor denne ordningen ikke har vært like utbredt.
Da jeg ikke har funnet teori på offentlig kjøp av private sykehustjenester, har jeg brukt teorier som beskriver alternative anvendelser av helsesektorens ressurser og hvordan dette påvirker pasientenes ventetider i sykehuskø. Spesielt har jeg tatt for meg teorier som beskriver effektene av samspillet mellom offentlig og privat helsesektor, og hvordan ventetiden kan og vil bli påvirket gjennom mange ulike kanaler.
I den empiriske delen av oppgaven har jeg brukt et datasett fra Norsk Pasientregister som inneholder observasjoner for 6 ulike somatiske behandlinger i perioden 1999-2003.
For å behandle tallmaterialet og gjøre den empiriske analysen brukte jeg programvaren SPSS, versjon 12.0.1.
I delen av oppgaven der jeg beskriver datasettet finner jeg i korte trekk store regionale variasjoner i gjennomsnittlig ventetid. Ventetiden er lengst for behandlinger som utføres i helseregion Midt Norge og -Vest, mens den er kortest på Sør- og Østlandet.
Utviklingen av gjennomsnittlige ventetider over tid viser som forventet at ventetiden for somatiske behandlinger har gått ned. Som forventet finner jeg at ventetiden er kortest for mer alvorlige behandlinger som bypassoperasjoner, mens den for mindre alvorlige diagnoser er lengst der det offentlige har kjøpt flest private behandlinger. Videre fant jeg noen forventede og flere overraskende sammenhenger mellom ulike offentlige tiltak og gjennomsnittlige ventetider.
I min empiriske analyse brukte jeg minste kvadraters metode.
Resultatene fra analysen viser som forventet at gjennomsnittlige ventetider blir negativt påvirket av en økt bruk av private sykehustjenester. Man ser altså en svak reduksjon i ventetiden ved en økt bruk av private tjenester på det offentliges regning.
Videre fant jeg en uventet positiv sammenheng mellom gjennomsnittlig ventetid og andelen behandlinger utført gjennom ordningen med fritt sykehusvalg, altså utenfor pasientens eget fylke. Jeg fant at dersom omfanget av ordningen økte marginalt, gikk gjennomsnittlig ventetid opp.
Ved bruk av dummy variabler ønsket jeg å undersøke hvorvidt funnene av store regionale variasjoner i ventetiden var statistiske signifikante, og dermed en forklarende variabel for gjennomsnittlig ventetid. I regresjonsmodellen fant jeg noen signifikante regionale forskjeller samt at variabelen for fritt sykehusvalg viste signifikans, og at den stadig var positiv.
For å undersøke om effekten av variabelen andel private endrer seg fra region til region, lagde jeg en interaksjonsvariabel hvor jeg multipliserte variabelen andel private med dummyene for de ulike helseregionene.
Det viste seg at for Helse Vest ville gjennomsnittlige ventetiden øke dersom andelen private økte marginalt. For de andre helseregionene hadde variabelen andel private den samme effekt på gjennomsnittlig ventetider, og lik den jeg fant i den første regresjonen ovenfor.
Videre lagde jeg en interaksjonsvariabel for andelen som har benyttet seg av ordningen med fritt sykehusvalg og pasienttilhørighet. Her fant jeg for Helse Nord en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for behandlinger utført i eget fylke ved en økt bruk av ordningen med fritt sykehusvalg. For Helse Sør og Helse Øst fant jeg ingen signifikant forskjell i effekten på gjennomsnittlige ventetider.
For de resterende regionene var koeffisientene stadig positive, men nå i enda sterkere grad.
Til slutt ville jeg se om hvorvidt det var signifikante forskjeller i gjennomsnittelig ventetid for hoftebehandlinger fra år til år. Jeg vil undersøke om det er en sammenheng mellom økt bruk av ordningen med offentlig kjøp av private sykehustjenester ( se tabell 1,side 13), og gjennomsnittelige ventetider. Tabell 1 viser hvordan Norge fra 2001 har hatt en sterk vekst i den private sykehusnæringen, og utskrift 5 viser en signifikant reduksjon i gjennomsnitt ventetid i perioden etter 2001 og frem mot 2003.
Hvor stor del av reduksjonen som skyldes ordningen med offentlig kjøp av private tjenester er vanskelig å si, da sykehusene i samme periode gjennomgikk en omfattende sanering av ventelistene.