| dc.description.abstract | Denne hovedoppgaven er basert på en spørreundersøkelse utført av Markeds og Medieinstituttet (MMI) i november 2003. I undersøkelsen analyseres holdningen til og utøvelse av svart arbeid blant et representativt utvalg av nordmenn over 15 år. Tilsvarende spørreundersøkelse ble foretatt i 1980, 1989 og 2001. Dette gjør det mulig å studere om omfanget av og årsakene til skatteunndragelse har endret seg i løpet av tidsperioden 1980-2003.
Ved å analysere individdata som kjønn, alder, utdanningsnivå og bransjetilhørighet, innhentet ved disse undersøkelsene, er det mulig å belyse hvilke motiver som kan ligge bak beslutningen om å arbeide svart.
I denne oppgaven fokuseres det på følgende tre spørsmål:
1. Har du noen gang hatt inntekt som du ikke har oppgitt til
ligningsmyndighetene?
2. Hvis du har mulighet for å få inntekt uten å måtte oppgi den
til ligningsmyndighetene, vil du da ta imot en slik inntekt?
3. Har du i løpet av siste 12 måneder utført arbeid hvor
inntektene av dette ikke er eller vil bli oppgitt til
skattemyndighetene?
For hvert av spørsmålene presenteres frekvenstabeller over svarandelene for hele befolkningen, både med og uten korreksjon for individkjennetegnene. For å teste om funnene kan generaliseres til hele befolkningen, er det benyttet økonometriske teknikker, nærmere bestemt logit-modellen. I estimeringen har jeg brukt statistikkprogrammet STATA 8.0.
Resultatene fra alle spørreundersøkelsene analyseres, men hovedvekten legges på resultatene fra data registrert i 2001 og 2003. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene for hvert individkjennetegn i perioden 2001 til 2003.
Et vesentlig resultat er at menn arbeider mer svart enn kvinner. For kvinner har det vært en liten nedgang i løpet av registreringsperioden. For menn er trenden motsatt. Her registreres en økning på 7 % -poeng.
Videre ser vi at yngre mennesker i all hovedsak arbeider mer svart enn eldre. Eneste unntak fra denne fallende trenden med stigende alder finner vi i 2001, da personer mellom 25-39 år peker seg ut som de mest aktive utøvere av svart arbeid.
Ved å analysere ulike utdanningsnivåer, finner vi at personer med folkeskole og universitet som høyeste utdanningsnivå har minst tilbøyelighet til å arbeide svart, mens de med ungdomsskole og videregående skole har størst tilbøyelighet.
Den siste forklaringsvariabelen som er analysert er bransjetilhørighet. Primærnæringene og varehandel er de bransjene der utøvelse av svart arbeid øker mest. Kraftigst nedgang finner vi i bransjene bygg og anlegg, i tillegg til forsvar/politi/fengselsvesen samt advokat/revisor/megler- eller lignende. En rekke av disse endringene er imidlertid ikke signifikante ved estimering i logit-modellen.
Oppgavens viktigste enkeltfunn, er trolig økningen i tilbøyeligheten til å arbeide svart for respondenter som har krysset av på "Intet yrke" under spørsmålet om bransjetilhørighet. Denne økningen utgjør 39 % -poeng. Tolkes denne "bransjen" som arbeidsledige, har vi en positiv sammenheng mellom arbeidsledighet og svart arbeid, fordi arbeidsledigheten også har økt i perioden 2001 og 2003. Dette funnet bekreftes blant annet av estimeringsresultatene, som har gått fra å være ikke-signifikante i 2001 til å bli signifikante i 2003. Resultatene fra en sammenligning av forholdet mellom arbeidsledighet og svart økonomi i noen utvalgte vesteuropeiske land styrker våre funn om en sammenheng.
Oppgaven beskriver også en mulig sammenheng mellom arbeidsledighet og svart arbeid når de fire individkjennetegnene, kjønn, alder, utdanningsnivå og bransjetilhørighet, blir tatt hensyn til. Både svar fra spørreundersøkelsene og tall for arbeidsledighet analyseres for de ulike kjennetegnene. I dette tilfellet er tallene for arbeidsledighet hentet fra ulike statistikker for arbeidsledighet (Aetat og SSB). Resultatet viser en klar tendens til at høye verdier på arbeidsledigheten sammenfaller med høy utbredelse av svart arbeid. | nor |