| dc.description.abstract | Sammendrag:
Problemstillingen i denne oppgaven er å prøve å belyse de konkurranseimperfeksjoner vi observerer i det norske markedet for mobiltelefoni ved hjelp av økonomisk teori, slik at forståelsen av et marked som hele tiden er i rask utvikling kan øke. Det har blitt lagt vekt på konkurransen mellom Netcom og Telenor Mobil. Dette forsvares med at til sammen har disse to bedriftene ca 90 % av alle mobilabonnementer i markedet, og de er de eneste med egne mobilnett.
Netcom og Telenor er to vertikalt integrerte bedrifter i markedet for mobiltelefoni, det vil si at de er både tjenesteleverandører og nettoperatører. Vi har sett bort i fra betydningen av Telenors fastnett.
Fra hva som er praksis i markedet for mobiltelefoni var det naturlig å velge økonomiske teorier som tok for seg prisstrukturer, prisdiskriminering, markedsmakt, årsaker til markedsmakt og nettkonkurranse mellom to bedrifter.
I kapittel 2 ble sentrale trekk ved markedet for mobiltelefoni forsøkt beskrevet. Her er bedriftenes vertikale struktur viktig, og markedet for mobiltelefoni består av to delmarkeder; ett for nettoperatører og ett for tjenesteleverandører. Selv om samme bedrifter opererer i begge markeder opprettholdes denne begrepsseparasjonen. Markedet for mobiltelefoni er karakterisert ved netteksternaliteter og store faste og irreversible kostnader. Det er to typer konkurranse i markedet for mobiltelefoni; konkurranse basert på infrastruktur og konkurranse basert på tjenester. Den første krever bruk av såkalt toveis tilgangsprising, og den andre krever bruk av enveis tilgangsprising. Litteraturen til dette kapittelet ble hentet fra Kotakorpi (2002).
I kapittel 3 har vi tatt for oss prisstrukturer og prisdiskriminering. Fire prisstrukturer ble presentert og disse er lineær tariff, todelt tariff, punktkontrakter og ikke-lineær tariff.
I økonomisk teori har prisdiskriminering tradisjonelt blitt delt inn i tre kategorier: første, andre og tredje grads prisdiskriminering. For at prisdiskriminering skal være lønnsomt er det tre betingelser som må være oppfylt. Disse forutsetningene er at produsenten må ha markedsmakt, konsumentenes muligheter for videresalg må være begrenset eller fullstendig fraværende (arbitrasjehandel) og produsenten må ha mulighet til å sortere konsumentene. Her ble fremstillingen av prisdiskriminering som er gjort i Tirole (1988) brukt. Eksemplene om prisstrukturer er hentet fra Berge (2001).
I kapittel 4 ble markedsmakt definert. Kort sagt er bedrifter i besittelse av markedsmakt når de har mulighet til å sette pris over marginalkostnad uten trussel om umiddelbare nyetableringer fra andre bedrifter. Fire årsaker til markedsmakt ble nevnt. Disse var markedssegmentering, byttekostnader og innlåsing, produktdifferensiering og kapasitetsbeskrankninger. Litteraturen til kapittel 4 ble hentet fra Berge (2001).
I kapittel 5 presenterte vi en modell for nettkonkurranse der konkurranseformen var duopol. Disse bedriftene er de eneste bedriftene i markedet, både når det gjelder nettoperatører og tjenesteleverandører. I første omgang ble det gjort en del restriktive forutsetninger i modellen, men utvidelser av modellen ble også undersøkt. Her var tilgangsprisens effekt det sentrale. Med de restriktive forutsetninger som først ble gjort fant vi ut at tilgangsprisen kan brukes som et instrument for hemmelig samarbeid for å oppnå høye priser i sluttbrukermarkedet uten å drive prissamarbeid. Når modellen ble utvidet med todelte tariffer og heterogene konsumenter, hadde ikke tilgangsprisen denne effekten. Den siste utvidelsen gjaldt todelte tariffer og tillatelse til nettbasert prisdiskriminering. Her var resultatet at tilgangsprisen igjen kan brukes som instrument for hemmelig samarbeid. Forskjellen nå var at høye priser i sluttbrukermarkedet var assosiert med lave tilgangspriser, mens det til å begynne med ble assosiert med høye tilgangspriser.
I dette kapittelet ble modellen til Laffont, Rey og Tirole (1998a) og Armstrong (2001) brukt, og analysen følger Kotakorpi (2002).
I kapittel 6 diskuteres det norske markedet for mobiltelefoni i lys av de økonomiske teoriene som ble presentert tidligere i oppgaven.
I det norske markedet for mobiltelefoni ser vi at de forskjellige aktørene opererer med så å si identiske produkter, og konkurransen mellom de to store operatørene (Netcom og Telenor Mobil) er hard. Ut i fra økonomisk teori forventer vi da en pris som presses ned til grensekostnad. Økonomiske resultater de siste årene viser at det er god inntjening i markedet for mobiltelefoni, og det tyder på at det opereres med pris som ligger over grensekostnad. Det tyder også på at Netcom og Telenor utøver markedsmakt siden de opererer med pris over grensekostnad og fortsatt har store markedsandeler. Ut i fra prisstrukturene som de forskjellige operatørene i markedet tilbyr sine kunder kan vi også konkludere med at det foregår prisdiskriminering i markedet. Konkurransen mellom Netcom og Telenor Mobil, som de eneste nettoperatørene i markedet, er også vesentlig. Vi fant paralleller til modellen som ble presentert i kapittel 5. Og det var det siste tilfelle av modellen vi fant passet det norske markedet for mobiltelefoni best, selv om Netcom ikke driver nettbasert prisdiskriminering. Vi ser at tilgangsprisen Netcom og Telenor Mobil opererer med har effekt på bedriftenes inntjening og priser i sluttbrukermarkedet. Men disse er ikke assosiert med lave tilgangspriser. De andre tjenesteleverandørene i markedet har lite eller ingen innvirking på markedet med sine strategiske valg. De må drive sin trafikk gjennom Netcoms eller Telenors nett og mye av deres inntekter tilfaller dermed Netcom og Telenor. Netcoms og Telenors tilgangspriser er regulert av Post- og Teletilsynet.
Vi fant at konkurransesituasjonen i markedet for mobiltelefoni ikke var entydig, men at den går i retning av en konklusjon om lite virksom konkurranse. På den ene siden er lave priser, god tjenesteutvikling og stort antall tilbydere tegn på virksom konkurranse. Men på den andre siden med kun to nettoperatører, klare duopoltendenser i sluttbrukerprisene, betydelige etableringshindringer og nettoperatørenes gode avkastning fra mobilnettene klare tegn på lite virksom konkurranse.
Utbygging og drift av UMTS, opphevelse av duopolet på netteiersiden, kan bidra med vesentlige forandringer når det gjelder konkurransesituasjonen i det norske markedet for mobiltelefoni. Effekten kan bli gjeldende både for bedriftene i markedet og for sluttbrukerne.
Kapittel 6 bygger på publikasjoner fra Post- og Teletilsynet (hentet fra www.npt.no), publikasjoner fra ECON og OECONOMICA og informasjon hentet fra www.telepriser.no.
I kapittel 7 blir det trukket en konklusjon basert på de funnene som er gjort tidligere i oppgaven.
Oppgaven er i sin helhet skrevet i Microsoft Word (versjon Windows XP), tabellene i kapittel 6.2 er utarbeidet i Microsoft Excel (versjon Windows XP) og figurene presentert i kapittel 2, 3 og 4 er utarbeidet i Microsoft Powerpoint (versjon Windows XP). | nor |