Sammendrag
Dette er en analyse av hvordan forskjellig politikk påvirker barn av sosialhjelpsmottakere. Analysen ser på hvordan en avkorting av foreldrenes sosialhjelp dersom barna jobber, en implisitt skatt på ungdomsarbeid, påvirker i hvilken grad ungdom jobber. Dette er et bidrag til generasjonsteori og ser spesielt på arvelighet av sosialhjelp. Det er kjent at barn av sosialhjelpsmottakere har større sannsynlighet for å bli sosialhjelpsmottakere sammenliknet
med andre barn (Lorentzen, 2008). Dette bekreftes av analysene her.
Det brukes tre forskjellige modeller for å måle effekten av en avkorting: OLS uten kommuneeffekter, Modell med Kommunekarakteristikk og til slutt en modell med kommunefaste effekter. Kommunekarakteristikker prøver å fange opp viktige faktorer som
kan ha noen effekt på de avhengige variablene og som utelates i den første modellen. Det blir sammenliknet barn av sosialhjelpsmottakere i kommuner som avkorter og i kommuner som ikke avkorter foreldrenes sosialhjelp hvis barna jobber. Metodene som blir brukt er
tverrsnittsanalyser og Forskjeller i Forskjeller eller Differences in Differences (DiD)- metode.
En implisitt skatt på ungdomsarbeid ser ut til å ha en negativ effekt på arbeidstilbudet til ungdom. Videre ser denne effekten ut til å redusere arbeidstilbudet til ungdommene når de
blir voksne. Etter at ungdommene er myndige er ikke avkorting lenger aktuelt da foreldrene ikke lenger mottar støtte for barnet. Noe overraskende ser det ut til at sosialhjelpsmottaket til ungdommene når de blir voksne reduseres av en avkorting. Denne effekten er likevel usikker når kommunefaste effekter blir kontrollert for. Skolegang ser ikke ut til påvirkes av avkortingspraksis.