| dc.description.abstract | Data stilt til disposisjon av SSB gjennom prosjektet «Arbeidsinnvandring til Norge» ved Frischsenteret, viser at det i tidsperioden 1992 til 2009 har vært en betraktelig økning i antall unge svenske arbeidstakere i Norge, særlige på midten av 1990 og 2000 tallet. I løpet av sommermånedene i 2011 var det flere profilerte personer som sto frem i norske aviser og påsto at norsk ungdom var blitt latere (DN, 2010, E24, 2011). Er det slik at lavere arbeidsmoral blant dagens ungdom gjør at de jobber mindre enn før, eller utkonkurreres den norske ungdommen av svensk ungdom i arbeidsmarkedet? Oppgaven ser nærmere på variasjonen i andel svensker, og hvilken effekt denne andelen har på arbeidsmarkedet (sysselsettingen) for norsk skoleungdom, heretter referert til som norsk ungdom. Termene innvandrer og arbeidsinnvandrer fra Sverige brukes om hverandre i oppgaven. Begge begrepene refererer til svensk ungdom i aldergruppen 17 til 25 år som kommer til Norge for å jobbe. Identifikasjon er basert på variasjon i innvandringen over arbeidsmarkedsenheter (fylker/sektorer). Dette har gitt opphav til problemstillingen: Hva er effekten av arbeidsinnvandring av svenske ungdommer på arbeidsmarkedet for norsk ungdom?
Oppgaven ser spesifikt på lønns- og sysselsettingseffekter i arbeidsmarkedet. Bakteppet for oppgaven er at innvandringen til en viss grad følger de økonomiske konjunkturene på landsbasis, slik at en mulighet er at innvandringen dekker opp et etterspørselsoverskudd etter arbeidskraft i den norske økonomien (St. meld 18 (2007-2008)). Et motargument er at omtrent halvparten av svenskene velger å flytte til Oslo, i tillegg til at de færreste er utelukkende sesongarbeidere. Det er hovedsakelig de yngre svenskene som kommer til Norge, og det er rimelig å anta at de har de samme kvalifikasjoner som de norske 17-18 åringene, som har påbegynt eller fullført videregående skole. Det vil si at det blir en hardere konkurranse i markedet ved økt innvandring. Økonomisk teori tilsier at norsk ungdoms sysselsetting og lønnsnivå, vil bli redusert ved et eksogent sjokk i arbeidstilbudet forårsaket av innvandring med substituerbar arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at det aggregerte arbeidstilbud er elastisk (Strøm og Vislie, 2008, Cahuc og Zylberberg, 2004).
Tidligere forskning har vist motstridene resultater, både med tanke på størrelsesorden og fortegn på effektene fra innvandring på sysselsettingen og lønnen til de innfødte (Borjas, 2003 versus Card, 1990). Et viktig poeng er at litteraturen i hovedsak har vært opptatt av lønn, og ikke sysselsetting. I tillegg er det gjort lite forskning basert på norske registerdata, spesielt på effektene av korttidsarbeidsimmigranter på arbeidsmarkedet for ungdom.
I den første delen av analysen sees det på om norsk ungdom er kresne og late, eller om norsk ungdom presses ut av arbeidsmarkedet av svenskene. Analysen viser at en økt andel svensker har en negativ effekt på sannsynligheten for at norsk ungdom i 17 årsalderen er i jobb (- 0,5). Det vil si at når andelen svensk ungdom stiger med 1 prosentpoeng faller andelen av norsk ungdom som er i jobb med et halvt prosentpoeng. Det kan bety at svenskene fortrenger norsk ungdom i arbeidsmarkedet. En alternativ tilnærming er å se på sannsynligheten for at ungdom er i jobb, sett i forhold til variasjon i andel svensker innen gitte næringer i fylkene. Det undersøkes derfor om svenskenes inntog i næringene bemanningsbyrå (utleievirksomhet), hotell- og restaurant og varehandel, som i 2009 var de sektorene som ansatte flest svensker, driver fortrengningseffekten på fylkesnivå. Beregningene viser at dette ikke er tilfellet. Samtidig kommer det frem at fortregningseffekten hardest rammer førstegangsjobbsøkende, og ikke i like stor grad de som allerede er inne i arbeidsmarkedet.
Det er ikke utelukket om nedgangen i sysselsettingen av norsk ungdom skyldes at dagens ungdom er blitt latere. En lønnsendring, eller mangel på lønnsendring, gir en indikasjon på om det er fortrenging eller lavere arbeidsmoral som ligger bak de negative sysselsettingseffektene. Hvis det ikke eksisterer lønnsreduksjoner for norsk ungdom som er i jobb, er det sannsynlig at det er ungdommens moral og motivasjon for å jobbe som er endret. Del to av analysen ser derfor på om den svenske arbeidsinnvandringen fører til lønnsendringer for norsk ungdom. Det konkluderes med at en økt andel svensker har en negativ effekt på dagslønnen, av størrelsesorden - 0,9 for de yngre (17 år) og - 0,1 for de eldre (25 år). Ved å sammenligne disse resultatene med effekten av innvandringen på årsinntekten, som er en indikator for antall timer jobbet, kommer det frem at reduksjonen i dagslønnen er noe mindre enn for årsinntekten. Dette bekrefter at det har skjedd en underliggende reduksjon i timelønnen, samtidig som det har vært en kraft nedgang i antall timer jobber for norsk ungdom over de siste tiårene.
Det konkluderes med at den økte svenske arbeidsinnvandringen til Norge fører til at norsk ungdom fortrenges fra arbeidsmarkedet, og de som forblir i arbeidsmarkedet får mindre inntekt. Dette var forventet a priori. Noe av grunnen til at svenskenes inntog får en relativt sett stor effekt på norsk ungdoms sysselsetting er at svenskenes tilstrømning til de ulike fylkene dels påvirkes av om det var svensker i fylket i fjor. Imidlertid tar svenskene også i betraktning lokale forhold på arbeidsmarkedet (arbeidsledigheten) når de skal bestemme seg for hvor i Norge de ønsker å bosette seg. Dette kommer frem av en tilleggsanalyse av den geografiske fordelingen av svenske immigranter i Norge, hvor det legges fokus på å forklare hvorfor den største andelen svensker velger å bosette seg i Oslo. | nor |