Abstract
Sammendrag
Utgangspunktet for hovedoppgaven var opprinnelig min deltagelse i et gentrifiseringsprosjekt som tar for seg planlegging og utvikling i bydel Gamle Oslo. Min oppgave i dette prosjektet har vært å registrere om det har vært en særegen prisutvikling i Bydel Gamle Oslo, noe som kan indikere at det har funnet sted en gentrifiseringsprosess i denne bydelen. Gentrifisering eller middelklasseperspektivet viser til middelklassens oppgradering av arbeiderklasseområder der middelklassen, eller en bestemt samfunnsklasse, er ledende i endringsprosessene i en by eller bydel (Ruud og Sæter 2002).
En måte å se på en gentrifiseringsprosess er gjennom det sekvensielle og da spesielt som en dynamisk diffusjonsprosess der kunstnere ofte leder an, for deretter å bli etterfulgt av grupper som benytter dette tilbudet som kunstnere skaper. Dette er ofte studenter eller andre unge mennesker som benytter seg av tilbud som følger i kunstneres kjølvann, som for eksempel kafeer, teater, utesteder, kino, etc. Etter hvert følger andre med mer økonomisk kapital enn kulturell kapital. Det vil si unge mennesker med god jobb som vil kjøpe leilighet og bo der for en periode. Denne prosessen kan beskrives i to sykluser, hvor kunstnere, studenter og lignende, kommer først, kalt invasjons- og suksesjonssyklus. Siden blir de avløst av grupper med økonomisk kapital eller pionerer og gentrifiserere . Middelklassens sentrale rolle knyttes til spørsmål om konsum og urbanitet, samt endring i næringsstrukturer, noe som styrer deler av middelklassen mot sentrale strøk (Ruud og Sæter 2002).
Barlindhaug R. og Gulbrandsen O. (2000) fant at i de områdene hvor boligmassen består av en høy andel små leieboliger i blokk, var flyttefrekvensen betydelig større enn i andre områder. Det var først og fremst unge som ble rekruttert til disse områdene. Det kan synes som om de indre bydelene er attraktive for unge uten barn, både fordi tilbudet av boliger passer for denne gruppen, men også at de etterspør boliger i nær avstand fra byens sentrum som er omgitt av et stort kultur- og kafétilbud.
Med dette som utgangspunkt vil jeg se på hvorfor noen grupper mennesker flytter til visse bydeler i Oslo, som i utgangspunktet ikke var særlig attraktive for denne gruppen mennesker.
Denne prosessen er sekvensiell, og derfor vil jeg konsentrer meg om unge mennesker som har like preferanser for hvem de vil bo med. Det vil si unge mennesker, for eksempel studenter, som vil bo i områder der andre studenter eller unge folk bor, fordi slike områder ofte er preget av et stort kultur-og kafe-tilbud. Men i utgangspunktet er det ikke gitt at et slikt tilbud eksisterer, så hva får da noen til å flytte til slike områder, og hvorfor flytter flere etter? Problemstillingen blir: Gentrifisering og flokkmentalitet i bydel Gamle Oslo: En teoretisk og empirisk analyse av beslutninger til unge mennesker om valg av lokalisering. Jeg vil se om det har funnet sted en flokkvandring til bydel Gamle Oslo fra andre bydeler i Oslo eller fra andre steder. Oppgaven tar ikke sikte på å gi et fullstendig svar men ved hjelp av enkle økonomiske analyser kan vi få et innblikk i noen av de mekanismer som er til stede.
I analysen forutsetter vi at de fleste har en forventning om at når mange unge flytter dit, enten kunstnere eller studenter, vil etter hvert et slikt tilbud oppstå. Oslo kommune kan også gjennom handlings- og strategiplaner legge til rette for utvikling mot en attraktiv bydel ved hjelp av renoverings- og byfornyelsesplaner. Deretter vil kanskje unge aktører ta en beslutning om å flytte dit. Poenget er uansett at bydelen etter hvert blir en pulserende og attraktiv bydel der mange unge bor, og vi finner et stort kultur- og kafe-tilbud.
Teoriene og modellen jeg ser på er egentlig utviklet for andre problemstillinger, men jeg har valgt å bruke dem for å analysere de beslutninger som ligger bak et valg av bosted. En alternativ teori er beskrevet i avsnitt 1.3.4, men ikke analysert i oppgaven. Den viser at det er mange måter å tilnærme seg problemstillingen på.
I kapitel 2 ser jeg på en teori som beskriver et koordineringsspill, der utgangspunktet er at interaksjon mellom aktører ikke hviler på en konflikt mellom spillere, men tillit og forventninger. Aktørene får det bedre ved å koordinere sine handlinger, men de handler uavhengig av hverandre. Teorien er hentet fra Russell W. Cooper sin bok Coordination Games . Aktørenes handlinger blir valg av bosted og aktørene får det best ved å lokalisere seg i samme bydel. Noen bydeler blir da bedre enn andre fordi noen bydeler er foretrukket framfor andre. Vi konkluderer med at aktørene ofte havner i den Risikodominerte likevekten (i dette tilfellet Grünerløkka), og ikke den Paretodominerende likevekten som vi da betrakter som Bydel Gamle Oslo (aktørene velger mellom to steder).
I kapittel 3 tar jeg for meg en teori som beskriver flokkmentalitet. Den er hentet fra Abhijit V. Banerje`s artikkel; A Simple Model of Herd Behavior (1992). Utgangspunktet er en analyse av sekvensielle beslutninger, der hver beslutningstaker ser på valget gjort av aktørene før dem. Dette er rasjonelle valg fordi de andre beslutningstakerene kan ha informasjon som er viktig for den som skal ta en beslutning. De valgene optimaliserende individer gjør kan karakteriseres som flokkmentalitet fordi folk gjør heller hva andre gjør, istedenfor å bruke sin egen informasjon. Konklusjonen er at hvis aktørene hadde fulgt eget signal ville samfunnet fått det bedre. Den generelle informasjonen som er i en likevekt, blir såpass redusert fordi aktørene ser heller hva aktørene foran dem har valgt i stedet for å følge egen informasjon. Ved å begrense aktørene til kun å bruke egen informasjon, kan vi redusere denne eksternaliteten som følger av slik flokkoppførsel.
Slik flokkoppførsel er et sentralt poeng i oppgaven, og kan føre til bølger av popularitet som vi har sett tendens til i de forskjellige bydelene i løpet av de siste årene. Flokkoppførsel er det sentrale i oppgaven, og kapittel 3 tar for seg det som ligger bak og forårsaker de store sprangene i likevekt som vi skal se i kapittel 4.
Modellen til i kapittel 4, forklarer hvordan eksternaliteter og kritisk masse påvirker et område. Den viser hvordan endringer i parametere som popularitet og verdsetting av nåværende bolig, har effekt på et områdes popularitet og prisnivå . Den bakenforliggende og utløsende årsak til disse endringene i popularitet er flokkmentalitet og flokkeksternalitet. Derfor kan denne modellen ses på som et supplement til kapittel 3.
I kapittel 5 undersøker vi om vi kan finne tendenser til flokkvandring i bydel Gamle Oslo.
Vi ser på egenskapene til befolkningsgruppene og innflytterne til bydelen, og sammenligner de med andre sammenlignbare bydeler i indre Oslo. Jeg gjennomfører en liten hypotesetesting i PcGive (GiveWin) på grunnlag av disse dataene, som først er analysert i statistikk- programmet SAS hos Byggforsk. Konklusjonen blir at til tross for at befolkningsindeksen har økt kraftig, kan det ikke påvises en flokkvandring til bydel Gamle Oslo. Jeg ser også på noe av prisdataene for perioden 1988 til 2002, som jeg har analysert i SAS i forbindelse med min deltagelse i gentrifiseringsprosjektet, men heller ikke prisene viser en unik utvikling for bydel Gamle Oslo sin del. De andre bydelene i indre Oslo har alle hatt en sterkere prisstigning i perioden. Noen mulige årsaker til dette er diskutert i kapittel 5, hvor vanskeligheten med å fange opp deler av studentene i dataene er en mulig årsak.
På bakgrunn av våre data må vi konkludere med at vi ikke kan påvise noen flokkvandring til bydel Gamle Oslo.