| dc.description.abstract | 1.1: Problemstilling og målsetting
Den enkelte kommuneadministrasjon har som en av sine oppgaver å vedta eller forkaste/utsette ulike prosjektforslag. De vedtatte prosjektene søkes gjennomført innenfor de økonomiske rammer den enkelte kommune til enhver tid disponerer. De økonomiske rammene vil selvsagt påvirke hvilke prosjekter som kan vedtas i vedkommende kommune. Dette gjelder også innenfor tilrettelegging av spesialpedagogiske opplegg for forskjellige målgrupper i samfunnet. Ulike spesialpedagogiske modeller kan ha svært ulike kostnader, knyttet til undervisningsopplegget, samt svært ulike virkninger for den enkelte elev og for samfunnet forøvrig.
I denne oppgaven vil det fokuseres på den valgsituasjon en kommune kan stå ovenfor når det skal velges mellom alternative pedagogiske modeller til bruk for barn med autisme.
Hovedmålet her er å få frem samfunnsøkonomiske virkninger av de pedagogiske prosjekter som velges. I denne sammenheng vil det utarbeides en enkel modell som kan benyttes som et beslutningsstøtteverktøy når det skal prioriteres mellom ulike pedagogiske veivalg i den enkelte kommune.
Dette vil drøftes ut fra prinsippene for en nytte-kostnadsanalyse (Nytte-kostnadsanalyse, Statens forvaltningstjeneste NOU 1997.27 og NOU 1998:16, senere omtalt som NOU1997:27 og NOU 1998:16).
Konkurrerende prosjekter i denne sammenheng vil typisk være to eller flere prosjekter med ulike kostnadsprofiler og med ulike virkninger for samfunnet, over tid. Ofte er det vanskelig for kommuner å bevilge penger til prosjekter som har store kostnadspådrag i begynnelsen av den prosjektperioden man ser på. Dette har å gjøre med det press en kommuneadministrasjon ofte blir utsatt for m.h.t.neste års budsjett.
Tanken er i denne oppgaven å sammenligne en pedagogisk modell som antas å ha god effekt, for de fleste autister, med en konvensjonell pedagogisk tilrettelegging. Det vil i forbindelse med analysen i kapitel 3 presiseres hva som menes med en konvensjonell pedagogisk tilrettelegging.
Som nevnt kan ulike prosjekter ha høyst forskjellige virkninger for samfunnet. Disse virkningene kan for eksempel være reduserte kostnader totalt sett, bedre livskvalitet for en rekke mennesker og større tilgjengelig arbeidsstyrke. Det skal i kapitel 3 ses nærmere på måter å komme frem til best mulig samfunnsøkonomiske løsninger for slike prosjektvalg- situasjoner.
1.2: Kort angivelse av arbeidsmetoder
Nytte-kostnadsanalysen vil i stor grad basere seg på metoder beskrevet i NOU1997:27 og NOU 1998:16. Det vil også benyttes annen litteratur innen dette fagområdet. Henvisninger til denne litteraturen vil gjøres der dette er relevant.
For beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i sin alminnelighet vil nåverdibegrepet være sentralt. Det vil derfor i den følgende analyse vises eksempler på bruk av denne metoden for problemstillinger som angitt ovenfor. NOU 1998:16 gir også retningslinjer for hvilken kalkulasjonsrente som skal benyttes i nåverdiberegninger for ulike typer av prosjekter rangert etter risikograd. Dette vil kommenteres kort i kapitel 3 i forbindelse med prinsipper for nytte-kostnadsanalyse. I kapitel 3 vil det også redegjøres for ulike tilnærmingsmetoder innenfor nytte-kostnads-analyser. Det vil der fremgå at det skilles mellom fullstendige nytte-kostnadsanalyser, kostnadseffektivitetsanalyser og kostnads-virkningsanalyser.
Når det gjelder dataunderlag er det innhentet informasjon fra artikkelen Intensive Behavioral Tratment at School for 4-7 Year Old Children With Autism (Eikeseth S., T.Smith, E.Jahr, S.Eldevik, 2002). Her drøftes virkningen av to ulike behandlingsmetoder benyttet for to grupper av barn med autisme i Norge. Begge behandlingsmetodene ble anvendt like lenge med samme antall timer. Her vil det kun være en sammenligning av virkningen siden den pedagogiske kostnaden er lik. Selv om de pedagogiske kostnadene er like store, vil kostnadsvirkningen for samfunnet kunne vise seg å være svært forskjellig. Dette vil belyses nærmere i kapitel 3.
Det har også vært innhentet informasjon fra nytte-kostnadsanalysen til J.W.Jacobson, J.A. Mulick og G. Green (1998) i USA mht en atferdanalytisk modell. I tillegg vil det refereres til artikkelen The impact of autism in Britain(Järbrink K., M.Knapp,2001). Når det gjelder denne siste artikkelen vil det spesielt ses på kostnader knyttet til autismen samt forsøk på estimering av totalkostnaden for hele Storbritannia knyttet til denne funksjonshemmingen.
Resultatene fra den amerikanske og den britiske analysen vil sammenlignes med talleksempler vi kan få frem i Norge. Det vil selvsagt tas hensyn til eventuelle forskjeller i analysemetoder fra de ulike studiene. | nor |