Abstract
Tema for denne studien er endringer i den nærdemokratiske deltagelsen i Norge og Danmark i tidsrommet 1990 til 2000/2001 og sammenhenger mellom nærdemokratisk deltagelse og andre demokratiske kanaler. Dette er illustrert ved en komparativ analyse av den nærdemokratiske deltagelsen innen helsevesenet, skolevesenet og arbeidslivet i de to landene. De tre valgte områdene er nærdemokratiets viktigste institusjoner. Størsteparten av borgerne i Danmark og Norge er jevnlig i kontakt med helsevesenet, skolevesenet eller arbeidslivet, enten som pasient eller pårørende, forelder til barn i skolepliktig alder eller som arbeidstaker. Det er av den grunn viktig å undersøke i hvilken grad borgerne kan påvirke sin situasjon innen de tre områdene.
I forbindelse med denne deltagelsen har jeg valgt å se nærmere på to begreper; avmakt og autonomi. Ved å dele borgerne inn i avmektige og autonome kan jeg undersøke kvaliteten på deltagelsen og betydningen av institusjonelle faktorer for graden av avmektighet og autonomi innen de tre områdene. Dette gir oss anledning til å undersøke om det er noen grupper som i større grad enn andre faller igjennom innen helsevesenet, skolevesenet eller arbeidslivet. Dette gir oss også muligheten til å undersøke i hvilken grad de tre områdene representerer tre forskjellige former for deltagelse.
Studien bygger på 4 spørreundersøkelser som alle ble gjort i forbindelse med maktutredningene i Norge og Danmark. Undersøkelsestidspunktene var 1990 og 2000 for Danmark og 1990 og 2001 for Norge. Undersøkelsene ble utarbeidet slik at de skulle være sammenliknbare på tvers av landene og stiller spørsmål om holdninger til politisk deltagelse, medborgerskap og i hvilken grad borgerne føler de har muligheter til å påvirke ulike samfunnsinstitusjoner.
Denne studien benytter seg av frekvens- og krysstabeller, samt logistisk regresjonsanalyse, for å undersøke borgernes nærdemokratiske deltagelse og betydningen av sosiodemografiske bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning og inntekt for følelsen av avmakt og autonomi. Videre undersøkes det om deltagelsen i nærdemokratiet har sammenheng med deltagelsen i andre demokratiske kanaler. Av den grunn undersøker jeg betydningen av sosial kapital, herunder organisasjonsmedlemskap, politisk interesse, empowerment, institusjonell tillit og valgdeltagelse for følelsen av avmakt og autonomi innen de tre områdene. Studiens overordnede problemstilling er:
Orienterer borgerne seg i stadig større grad mot nærdemokratisk deltagelse på bekostning av deltagelse i de andre demokratiske kanalene?
Jeg finner at den nærdemokratiske deltagelsen, både med hensyn til påvirkningsmuligheter, initiativ og gjennomslag, varierer mellom de tre områdene. Med hensyn til helsevesenet bedømmer både nordmenn og dansker sine påvirkningsmuligheter som relativt gode. Nordmenn tar imidlertid initiativ i større grad enn danskene og lykkes oftere. Med hensyn til skolevesenet er det store forskjeller i antatte påvirkningsmuligheter. Danskene mener de har meget gode muligheter mens nordmenn mener de har mer begrensede muligheter. Dette ser imidlertid ikke ut til å ha betydning for graden av initiativ som er høy i begge landene. Med hensyn til arbeidslivet finner jeg at antatte påvirkningsmuligheter bedømmes som gode i begge land, men bedre i Danmark enn i Norge. Graden av initiativ er også den høyeste blant de tre områdene.
Betydningen av institusjonelle rammeverk for handlingsevnen varierer mellom de tre områdene. Det som er felles for brukere av helsevesenet, skolevesenet og arbeidstakere er en økt grad av misnøye i perioden 1990 til 2000/2001. Med hensyn til den overordnede problemstillingen finner jeg at engasjement i nærdemokratiet i liten grad går på bekostning av deltagelsen i andre demokratiske kanaler. Det ser i stedet ut til at de avmektige innen nærdemokratiet deltar mindre i andre demokratiske kanaler enn de autonome.