Abstract
Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i det som kalles ressursforbannelsen, hvor stater med store mengder verdifulle naturressurser, og derfor alle muligheter til å å skape et godt liv for sin befolkning, ikke lykkes med dette. Forbannelsen ligger i at disse rikdommene som naturressursene representerer tvert imot skaper fattigdom, undertrykkelse og borgerkrig. Utfra dette temaet ser oppgaven på et aspekt ved denne ressursforbannelsen, hvordan noen stater ikke får en rettferdig andel av inntektene fra landets naturressurser, og ofte ender opp med minimale inntekter. Oppgavens problemstilling ser på hvilke strategier en stat i denne kategorien, Sierra Leone kan tenkes å benytte seg av for å sikre seg en størst mulig andel av inntektene fra landets diamantressurser. Disse strategiene deles opp i fire hovedstrategier som inneholder praktiske tiltak som i dagens situasjon kan tenkes å oppnå denne målsetningen om en større andel av inntektene. Den første hovedstrategien som analysen tar for seg er deltagelse i det internasjonale Kimberly regimet som er blitt opprettet for å stoppe konflikt diamanter, og hvordan deltagelse i dette regimet kan bidra til å gi Sierra Leone større inntekter fra diamantressursene. Den andre hovedstrategien tar for seg statlige intervensjon for å stoppe smugling av diamanter og dermed stoppe det inntektstapet dette representerer. Den tredje strategien tar for seg mulige byråkratiske reformer for å etablere et byråkrati som kan administrere diamantsektoren på en slik måte at staten evner å sikre seg en større andel diamantinntektene. Den siste hovedstratgien ser på forholdet mellom en svak stat og sterke selskaper og hvordan dette maktforholdet kan endres slik at Sierra Leone kan sikre seg bedre avtaler med de internasjonale gruveselskapene som får kontrakter for å utvinne landets diamantressurser. Til slutt er det en kort avslutning som vurderer mulighetene for at disse strategiene skal kunne oppnå statens målsetning om å sikre seg større inntekter fra landets diamantressurser.