Distriktspolitikk og kjønn : en organisasjonsteoretisk analyse av prosessen med å bygge inn et kvinnehensyn i Distriktenes Utbyggingsfond

Abstract

DISTRIKTSPOLITIKK OG KJØNN - EN ORGANISASJONSTEORETISK ANALYSE AV PROSESSEN MED Å BYGGE INN ET KVINNEHENSYN I DISTRIKTENES UTBYGGINGSFOND Tema og problemstilling. Distriktenes Utbyggingsfond (DU) erklærte på begynnelsen av - 80 tallet at å bidra til en bedring av kvinners bo- og sysselsettingsmuligheter i distriktene skulle være en viktig målsetting for fondet. Bakgrunnen for fondets målsetting var en registrering av et betydelig kvinneunderskudd i utkantstrøk. Kvinner har vist seg i større grad enn menn å flytte til byer og sentrale strøk. Underskuddet av kvinner i distriktene ble nå formulert som en trussel i forhold til den overordnete må]settingen i distriktspolitikken om å opprettholde det nasjonale bosettingsmønsteret. Det ble derfor ansett som viktig å integrere et hensyn til kvinner i hele fondets virksomhet. Oppgavens problemstilling er generelt å analysere hva som har kjennetegnet prosessen med å bygge inn et hensyn til kvinner i DU, hva som har vært sentrale problemer og løsninger i prosessen. Teoretiske perspektiver. I analysen av prosessen er det tatt utgangspunkt i et instrumentelt og et institusjonelt perspektiv på organisasjoner. Disse vektlegger ulike aspekter ved organisasjoner knyttet til en forståelse av organisasjoner som henholdsvis rasjonelle og naturlige systemer. Ut fra et instrumentelt perspektiv er det stilt forventninger om at formell struktur ville anses som et viktig virkemiddel når DU skulle bygge inn et hensyn til kvinner i sin organisasjon. Videre at sentrale aktører har hatt relativt klare forestillinger om hva målsettingen om et kvinnehensyn går ut på og hvordan de skal gå fram for å nå den. Ut fra et institusjonelt perspektiv blir det vektlagt at DU ikke alene kan betraktes som en "teknisk - rasjonell" organisasjon, men at fondet vil være preget av særegne normer og verdier som videre ikke trenger å samsvare med et nytt saksfelt. Videre, ut fra en annen variant av perspektivet, at et sentralt trekk ved DU vil være avhengighet av legitimitet og støtte i omgivelsene og at målsettingen om å innarbeide et "kvinnehensyn" ut fra dette kunne fortolkes som en legitimitetsstrategi. Prosessen ble ut fra dette forventet å bære preg av symboler og få effekter av instrumentell karakter. Data og metode. Oppgaven er en case-studie, hvor siktemålet er å studere en relativt avgrenset prosess. På denne bakgrunn er kvalitativ metode benyttet. Analysens data er hentet fra tre hovedtyper av kilder: Offentlige dokumenter, notater og rapporter og uformelle intervjuer og samtaler.