Abstract
INTIFADA - FRA INTEGRASJON TIL LØSRIVELSE? EN STUDIE AV DEN PALESTINSKE OPPSTANDEN PÅ VESTBREDDEN OG I GASA: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER
1. Problemstilling
Oppgaven omhandler den palestinsk-israelske konflikt, med fokus på de strukturelle relasjoner mellom staten Israel og de israelsokkuperte områdene Vestbredden og Gasa. Hovedspørsmålet som søkes besvart i oppgaven er om den palestinske oppstanden i de okkuperte områdene, den såkalte "Intifadaen", har skapt nye politiske betingelser for en løsning på den palestinsk-israelske konflikt. Spørsmålet søkes belyst gjennom å se på effektene av denne oppstanden på relasjonene mellom Israel og de okkuperte områdene.
Den empiriske delen av oppgaven inneholder en framstilling av relasjonene mellom staten Israel og de okkuperte områdene, som er karakterisert av et dynamisk forhold mellom to motsatte prosesser; En integrasjonsprosess (Israels strategi for integrering av Vestbredden og Gasa, økonomisk og politisk, i staten Israel). og er frakoplingsprosess (den palestinske befolkningens strategi for å kople seg fra de israelske integrasjons-strukturene). Den empiriske delen av oppgaven gir en framstilling av dynamikken mellom disse to prosessene, basert på et aksjons-reaksjons-mønster:
I. Hovedstrukturene i Israels okkupasjonspolitikk 1967-87;
II. Intifada 1987-90;
III. Israels okkupasjonspolitikk 1987-90.
2. Teori.
I oppgavens teoridel knyttes konflikt, en mellom Israel og den palestinske befolkningen på Vestbredden og i Gasa til teoretiske perspektiver på Israels karakter som stat. Bakgrunnen for valg av teori er at Israels okkupasjon og integrering av de okkuperte områdene etter min mening berører helt grunnleggende egenskaper ved staten Israel, og at dette utgjør selve hovedårsaken til at konflikten ennå ikke har fått en løsning. Denne delen presenterer videre ulike teorier om statsbygging, innenfor et perspektiv der den israelske integrasjonsprossesen anses som et nytt ledd i en kontinuerlig jødisk statsbyggingsvirksomhet i Palestina.
3. Metode
Hypotesen i oppgaven er at Intifadaen har ført til en endring i Israels politiske posisjon når det gjelder de okkuperte områdenes framtidige politiske status, enten i retning av tilbaketrekning eller i retning av anneksjon, og at den har endret karakteren av skillelinjen mellom Israel og de okkuperte områdene, slik at den enten har blitt mer eller mindre markert. Analyseopplegget er dermed basert på antakelsen om at en konfliktløsning vil være avhengig av (minst) to variable: Israels posisjon og karakteren av skillelinjen mellom Israel og de okkuperte områdene.
Analyseopplegget er basert på kvalitativ metode, nærmere bestemt innholdsanalyse av ulike typer skriftlige kilder. Det har vært et mål å innhente et så bredt kildetilfang som mulig, og framstillingen baseres både på palestinske, israelske og uavhengige kilder, der data løpende sammenholdes mot hverandre. Kildematerialet består først og fremst av rapporter og statistisk materiale om Intifadaen og Israels okkupasjonspolitikk, og ulike typer sekundærlitteratur (dvs. tidligere forskning på det samme feltet).