ASEAN og Kambodsja-konflikten : en regional sikkerhetspolitisk analyse av Sørøst Asia

Abstract

ASEAN OG KAMBODSJA-KONFLIKTEN - EN REGIONAL/ SIKKERHETSPOLITISK ANALYSE AV SØRØST ASIA Temaet i denne oppgaven er regional sikkerhetspolitikk i Sørøst Asia, med ASEANs rolle i Kambodsja-konflikten som mitt hovedanliggende. Utgangspunktet for dette prosjektet var min nysgjerrighet på hva ASEAN som regional organisasjon sto for og bedrev. ASEAN ble stiftet av Indonesia, Filippinene, Malaysia, Thailand og Singapore i 1967 (Brunei kom med i 1984) som en økonomisk samarbeidsorganisasjon. Etterhvert ble det klart for meg at sikkerhetspolitiske funksjonen likevel er blitt den viktigste for ASEAN. Med dette sikkerhetspolitiske aspektet i forgrunnen var det ASEANs forhold til Kambodsja-konflikten som pekte seg ut som 'case'. Vietnams invasjon av Kambodsja 25. desember 1978 har i ettertid vist seg å være et tidsskille i ASEANs sikkerhetspolitiske utvikling. Plutselig var de geopolitiske forutsetningene i regionen radikalt endret. ASEAN fikk tildelt en ny rolle. Det er samspillet mellom ASEANs nye sikkerhetspolitiske rolle og Kambodsja-konflikten som denne oppgaven handler om. For å belyse dette stiller jeg opp følgende problemstilling: a) Hvordan har Kambodsja-konflikten påvirket ASEAN? b) Hvordan har ASEAN påvirket utviklingen i Kambodsja-konflikten? Mine umiddelbare svar (d.v.s. hypoteser) på disse to spørsmålene var: a) ASEAN har siden 1978 utviklet seg til å bli en sikkerhetsorganisasjon i politisk og delvis militær forstand. og b) ASEAN har vært en meget sentral påvirkningsfaktor i Kambodsjakonflikten. Situasjonen hadde sett helt annerledes ut idag uten ASEANs aktive innflytelse. Mitt teoretiske verktøy i analysen er Barry Buzans begrep om sikkerhetskomplekset. Sikkerhetskomplekset kan ifølge Buzan analyseres på fire nivåer: innenriks, regional, super-regional og global. Jeg har valgt å slå sammen de to øverste nivåene til et såkalt ekstraregionalt nivå. De tre nivåene (innenriks, regional og ekstraregional) jeg dermed sitter igjen med utgjør analysens struktur. Før de tre analysekapitlene og etter innledningskapitlet (som inkluderer en innenrikspolitisk oversikt over hver enkelt stat i regionen) og teorikapitlet tar jeg for meg Sørøst Asias utvikling mot et sikkerhetskompleks i et eget historisk kapitel. Regionens historiske utvikling gjennom kolonitiden og frem til idag blir gjennomgått, med hovedvekten på ASEANs utvikling fra stiftelsen i 1967. I analysekapitlene legger jeg størst vekt på det regionale nivået, uten selvfølgelig å glemme hvor viktig hverken de enkelte statenes innenrikspolitiske situasjon eller deres tilknytning til supermaktene er for å forstå hva som skjer på regionalt nivå. Jeg tar for meg ASEANs rolle i FN de siste 12 årene; likeledes hvordan ASEAN har vært en pådriver i å få til forhandlinger mellom de kambodsjanske partene. Jeg belyser hvordan Kambodsjakonflikten har bidratt til å sveise ASEAN sammen i politisk forstand, og hvordan det militære samarbeidet har økt i omfang. Dessuten viser jeg hvordan Kambodsja har bidratt til å belyse betydelige forskjeller i hvordan ASEAN-statene oppfatter trusler fra omverdenen. I det siste analysekapitlet knytter jeg trådene fra det regionale nivået opp mot hvilken rolle supermaktene har spilt i sørøst asiatisk sikkerhetspolitikk de siste 12 årene. Mine hypoteser fra problemstillingen bekreftes.