Sammendrag
Denne oppgaven blir det gjennomført en sikkerhetspolitisk analyse av Russlands forhold til Vesten under Kosovokrisen i 1999 og etter terrorangrepene 11. september 2001 frem til sommeren 2002.
I den første delen ble det redegjort for hva slags form det internasjonale systemet fikk etter den kalde krigen og hvilken plass Russland fikk i det. Det ble redegjort for hva Russland definerte som sikkerhetspolitiske trusler og for hvordan forholdet til andre sikkerhetspolitiske aktører utviklet seg. Det ble argumentert for at Russland ble marginalisert i internasjonal politikk, dette samsvarte dårlig med den rollen Russland ønsket seg.
Det ble argumentert for at Russland ønsket å gjenreise seg som en stormakt. Handlingsrommet for å nå dette målet ble begrenset, både av føringer det internasjonale systemet la og av innenrikspolitisk uenighet om hvilken politikk Russland burde føre. Det teoretiske rammeverket som er blitt benyttet for å dekke disse aspektene bygger på flere teorier i internasjonal politikk.
I analysen blir det argumentert for at det russiske målet om å gjenreise seg som en stormakt ikke endret seg. Russland hadde et bedre utgangspunkt for å nå dette målet i 2001 enn i 1999, men det var lite som tydet på at det ville resultere i et varig samarbeid som ga Russland økt innflytelse.