Abstract
«NAFTA OG MILJØINTERESSENE»
Oppgaven belyser koplingen mellom handel og miljø innenfor rammene av det Nord Amerikanske Frihandelssamarbeid (NAFTA) mellom Canada, Mexico og USA. Mer spesifikt er oppgavens problemstilling å redegjøre for hvilke deltakelsestrategier de amerikanske miljøorganisasjonene har tatt i bruk i prosessen, og hvilken politisk innflytelse de har hatt over avtaleverket. Oppgaven vil her konsentrere seg om et utvalg organisasjoner; National Wildlife Federation, Natural Resources Defense Counci1, Sierra Club, Friends of the Earth, U.S. og Greenpeace, U.S. Analysen avgrenser seg også til saksfeltene: finansiering, mi1jøkonsekvensanalyse, miljøstandarder, og kommisjonen, konfliktløsning, og borgernes politiske deltakelse. Dette er et fortolkende case-studie som ved hjelp av Robert Putnams (1988) teoretiske tilnærming, 2-level games, søker å belyse problemstillingen. Oppgaven bygger i stor grad på intervjumateriale, men også på dokumenter, aviser m.m.
Innledningsvis i kap.1 presenteres problemstillingen og oppgavens formål. Videre drøftes sentrale begreper som deltakelse og innflytelse. Deretter presenteres den teoretiske og metodiske tilnærming. I kap. 2 presenteres sentrale generelle trekk ved saksområdets (handel og miljø) problemstruktur. Deretter en kort redegjørelse av spenningen mellom vekst og miljø, for så å problematisere miljøorganisasjonenes deltakelse i prosessen. Til slutt presenteres miljøorganisasjonenes konkrete målsetninger i mht frihandelsavtalen når det gjelder de ovenfor nevnte saksfelt.
Deretter i kap. 3 gis en kort presentasjon av amerikansk miljøbevegelse, fem sentrale miljøorganisasjoner, og en sammenlikning av disse fem. I kap. 4 analyseres beslutningsprosessen med utgangspunkt i analyseopplegget som skisseres i kap.l. Her ser jeg nærmere på betydningen av en rekke faktorer på miljøorganisasjonenes innflytelse (prosedyren fast-track, preferanser og koalisjoner, organisasjonenes deltakelsestrategier, president og administrasjon-skifte, og forhandlernes strategier). I kap. 5 gis en oppsummering av funnene fra analysen. Miljøorganisasjonene tok i bruk en rekke strategier og taktikker, men alle organisasjonene forsøkte en samarbeidsstrategi i løpet av prosessen. Samtidig var det viktig for alle organisasjonene å delta i koalisjonsbygging. Kongressens behandling av fast-track prosedyren våren 1991 bidro til en inkorporering av miljøspørsmål på den handelspolitiske agenda. President- og administrasjonsskifte bedret også organisasjonenes tilgang til prosessen. Det skulle vise seg at miljøbevegelsen fikk gjennomslag for et stort antall av sine målsetninger, og tatt i betraktning sterk motstand fra sentrale aktører på de nasjonale og internasjonale plan, kan miljøbevegelsen sies å ha hatt en relativt høy innflytelse på avtaleverket.