Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan sammensetningen av lekdommerutvalgene foregår. På bakgrunn av metodene for sammensetning av juryer oppstår representasjonsspørsmålet, og representasjon blir benyttet som et kriterium for å vurdere publikums tillit til demokratiet. Det analyseres hvordan representasjonen blir ivaretatt blant de folkevalgte fra listesammensetningen av lekdommerkandidater skjer i kommunene, til utskytingen finner sted i hver enkelt sak. Det skal i denne oppgaven vurderes hvorvidt man i den faktiske utvelgelsesprosessen av en jury har veket seg fra prinsippene om bl. a. åpenhet, demokrati, offentlighet og innsyn, og det skal argumenteres for at det eksisterer uheldige metoder ved utvelgingen. Fokus er altså ikke på juryens resultat, men utvelgelsen av juryen. Dersom representasjonen blir skjev kan man miste tillit til rettsvesenet, som igjen gjør at man kan miste tilliten til demokratiet. Resultatene oppgaven genererer om hvordan en jury settes sammen vil kunne si oss noe om hvordan demokratiet fungerer. Rettsvesenet blir slik sett benyttet som en inngangsport for å kunne vurdere deler av vårt demokrati.
Som tilpasset modell for denne oppgaven benyttes Eastons input-output-modell (Easton 1965). I boken A Framework for Political Analysis beskriver Easton en ny teoretisk tilnærming for analyser om det politiske liv, også kalt systemanalyse. Hos Easton var det politiske system illustrert som en boks med inngående piler (inputs) av krav (domains) og støtte (support), og utgående piler (outputs) av beslutninger og handlinger med følgende feedback-prosess. Modellen anses med utgangspunkt i dette utdraget som et fruktbart instrument for å analysere oppgavens emner. Input vil i denne oppgaven være de prinsipper lekmannsordningen er tuftet på, blant annet åpenhet, innsyn og kontroll, dvs. de krav om representasjon som er et element i vurderingen av tillit. Representasjon vil bli benyttet som et kriterium for å kunne vurdere tillit. The black box vil være alt som skjer i utvelgelsesprosessen av en jury, hvilke metoder, prosedyrer, regler og mekanismer som knytter seg til denne. Output vil bli det resultat som the black box forårsaker, noe som igjen, i en feedback-prosess , kan si noe om hvor meget tillit man har til demokratiet via rettsvesenet. Hvordan en jury er sammensatt vil gi grunnlag for å si noe om visse deler av vårt demokrati. Feedback-prosessen sier noe om vurderingen av tillit til rettsvesenet, og dermed til demokratiet. Det er hva som foregår inni the black box som blir gjenstand for oppgavens søkelys.
Det blir redegjort for ulike retninger innen litteraturen om representasjon og demokrati for å få en plattform for hvilken teori den resonnerende diskursanalysen i oppgaven vil basere seg på. Samtidig presenteres det normative ståsted, og hvilke filosofiske prinsipper problemene i oppgaven hviler på. Det undersøkes hvordan mekanismene i utvelgingsprosessene kan tenkes å berøre vårt konstitusjonelle demokrati, og problemstillingene vil således bli knyttet til begreper som maktfordeling, rettsstat og demokrati. Rawls rettferdighetsbetraktninger blir kommentert i forhold til utvalgsprosessene. Oppgaven gir også en redegjørelse over de faktiske forhold i Norge i dag; hvordan lekdommere er plassert i rettssystemet og deres stilling som demokratiske aktører i en juridiskfaglig verden. Utvelgingsprosedyrene i oppgaven sikter både til prosedyren ved å nominere kandidater og føre de opp på listene, og prosedyren som finner sted når man skal trekke ut lekdommere til konkrete saker.
Analysene gjøres så i en tredeling. Først undersøkes sammensetningen av listene over potensielle lekdommerkandidater. Dette er den første innsnevringen av hvem som kan stille som lekdommere. Deretter vurderes de personer som faktisk blir innkalt til å gjøre tjeneste som jurymedlem etter at listene er bestemt. Dette er det andre steget i utvelgelsesprosessen. Endelig studeres nærmere hvem som faktisk blir brukt som aktører i en bestemt sak, her vil utskytingsprosessen være svært sentral, et såkalt trinn tre. Fra å være et rimelig allment verv skal det altså vises at det foregår en særlig utvelgingsprosess av de som til slutt sitter i en jury i en bestemt sak. Det forsøkes med dette å vise hvordan prinsippene for lekmannsordningen snevres inn, og hvordan de viker seg fra den intenderte meningen for dette systemet. Fra å synes å være noe nær sagt allment, dvs. ment for alle, er lekdommerordningen, vil det argumenteres for, egentlig en ordning bare for noen få utvalgte . Man kan derfor hevde at det øves vold på representasjonsbegrepet.
Videre redegjøres det for sammensetningen av listene over potensielle lekdommer-kandidater, og reglene som bestemmer prosessen. Videre redegjøres det for hvilke mekanismer i utvelgingsprosessen som spiller inn når man faktisk innkaller til lekdommer-tjenestegjøring, et spørsmålet som blir besvart er: Hvem blir innkalt? Det blir også redegjort for en del relevant kvalitativ metode, i særdeleshet om sannsynlighet og utvalg. Videre analyseres utskytingsprosessen, hva som skjer før man til slutt sitter igjen med de ti som faktisk skal sitte i en jury i en bestemt sak. Her er kjønn, yrke og inntekt sentrale variabler. Avslutningsvis betraktes rettferdighetsprinsippene knyttet til hvordan sammensetningen av lekdommerutvalgene har funnet sted, noe som gir grunnlag for å antyde i hvilken grad tilliten til rettsvesenet og demokratiet eksisterer. Implikasjoner for den videre skjebne av lekdommerordningen blir så antydet.