Abstract
"THE NORMATIVE FOUNDATION OF THE PRINCIPLE OF NON-INTERVENTION".
Oppgaven kan plasseres innenfor en filosofisk og folkerettslig tradisjon i tenkningen omkring "rettferdig krig". Denne tenkningen har vært konsentrert rundt to fundamentale spørsmål. For det første, finnes det akseptable grunner for å føre krig? Hvis ja, hvilke grunner skulle dette være? For det andre, hva er det legitimt å gjøre mot hvem i en krigssituasjon? Oppgaven ligger tematisk innenfor det første av disse to brede spørsmålene. Den tar utgangspunkt i folkerettens strenge ikke-intervensjonsprinsipp. Dette prinsippet forbyr stater å blande seg inn i andre staters indre anliggender. Oppgaven fokuserer på spenningen mellom ikke-intervensjonsprinsippet og universelle menneskerettigheter og spør om det finnes situasjoner der militære intervensjoner kan rettferdiggjøres på moralsk, om enn ikke på folkerettslig grunnlag.
Oppgaven gjennomgår rettighetsbaserte og konsekvensetiske argumenter for det ubetingede ikke-intervensjonsprinsippet. Den tar også opp utfordringen fra en kosmopolitisk orientert tilnærming til spørsmålet om det finnes akseptable grunner for å føre krig. Denne tilnærmingen går svært langt i retning av å omdefinere aggresjonsbegrepet som en forbrytelse mot individer snarere enn mot stater, og argumenterer for en relativt lav terskel for legitime intervensjoner i stater der regjeringen bryter menneskerettighetene.
Jeg argumenterer for at det finnes situasjoner der intervensjoner er legitime om enn illegale, men at kravene til såkalte humanitære intervensjoner er strenge.