| dc.description.abstract | DEPARTEMENTENES ORGANISERING OG BRUK AV FORSKNING - CASE FAD.
Med bakgrunn i at norske departementer hvert år finansierer norsk samfunnsvitenskapelig forskning med store beløp har vi ønsket å undersøke hvordan denne forskningen faktisk brukes i departementene. Vi har her valgt som case Forbruker- og administrasjonsdepartementet slik det fremstod i perioden 1987-89.
Tre problemstillinger har stått sentralt i undersøkelsen: Hvordan organiserer departementet seg i forhold til forskningen, hvordan initieres og formidles forskningsbehov fra departementet, og hvordan er den faktiske bruken av forskning. Vårt utgangspunkt har vært at bruken av forskning påvirkes av mange ulike faktorer, som egenskaper ved organiseringen, egenskaper ved initiativ og formidling, egenskaper ved forskningen selv og ved de enkelte brukere. Disse antakelsene har blitt styrket gjennom arbeidet med undersøkelsen, og vi finner at det er vanskelig å skille ut noen faktorer som er spesielt sentrale. Vi kan snarere si at det typiske er at det er mange faktorer som er med og påvirker denne bruken.
FAD er et heterogent departement når det gjelder arbeidsområder, og vi ante derfor allerede tidlig at avdelingene i FAD kunne ha ganske forskjellig forhold til forskningen mer spesielt. Vi sørget derfor for å få med data både på avdelingsnivå og departementsnivå. Dette viste seg å være såvidt fruktbart at vi også organiserte analysedelen i to deler; - en avdelingsvis analyse (kap.4) og en analyse for FAD via departement (kap.5).
To sentrale momenter har fulgt oss gjennom hele undersøkelsen. Det ene er distinksjonen, eller dimensjonen, mellom det vi har kalt instrumentell og overrislende bruk av forskning (Brofoss, 1989, Luukkonen & Ståhle, 1990). Det andre momentet er det som kalles to-kulturteorien (Snow, 1971, Salomon, 1985), der man tenker seg forskningen og forvaltningen som to ulike kulturer med ulike begreper, oppfatninger, holdninger og interesser.
Materialet i undersøkelsen er samlet inn ved hjelp av 13 intensive intervjuer, samt en liten bakgrunnssurvey som gikk til noe færre.
Vi fant lite instrumentell bruk av forskningen i departementet. Bruken var klart av en mer overrislende karakter, og vi kan her snakke om ulike valører av overrisling fremfor å bruke det som kategori. Forholdet mellom departement og forskere er preget av noe ulik tenkemåte og av ulike interesser, og kan godt forklares mye ut fra to-kulturtankegangen. Vi ser dette for eksempel i sammenheng med formidlingen av forskning, der forskningskontaktene i en viss grad "transformerer" resultatene inn i departementets form, eksempelvis i form av notater. Likevel skal vi være forsiktige med å overdrive de forskjellene vi her finner.
FADs forhold til forskningen har endret seg gjennom 1980-årene, og da særlig på to punkter: Man har stort sett gått bort fra offentlig utlysning av forskningsmidler og fulgt opp de politiske signaler om en omlegging i retning av forskningsrådene. Likevel ønsker man fortsatt å beholde noe midler til direkte finansierte prosjekter. På bakgrunn av dette samlet vi inn materiale spesielt med det for øye å dekke både programsiden og prosjektsiden, samt selvfølgelig også de mer generelle aspekter ved departementets forhold til forskning. | nor |