| dc.description.abstract | INNFØRING AV EDB I TRYGDEETATEN - EN ANALYSE AV BESLUTNINGS-PROSESSEN
Siktemålet med oppgaven er å analysere en beslutningsprosess der valg av teknologi til en stor offentlig etat står på dagsorden. Jeg har vært opptatt av å se på hvilke deltagere som aktiviseres, hvilke problemoppfatninger og løsninger som presenteres, hvordan endringene i disse faktorene er over tid, og analysere årsaken til disse endringene.
Valg av trygdeetaten som case er bl.a begrunnet faktum at etaten var en av de første til å ta i bruk EDB, og planleggingen strakk seg over et lang tidsrom. Prosessen er derfor egnet til å studere endringer over tid.
Oppgaven er bygd opp med et innledningskapittel (kap I) som presenterer oppgavens problemstilling, deretter et teorikapittel (kap II) som presenterer det teoretiske begrepsapparatet som brukes for å ordne og analysere hendelsesforløpet i beslutningsprosessen. I kapittel III gis en oversikt over de viktigste hendelsene i beslutningsprosessen fra 1971 til 1984. De tre neste kapitlene tar for seg hver sin fase i beslutningsprosessen, initiativfasen (kap.IV), utredningsfasen (kap.V) og beslutningsfasen (kap.VI). I det siste kapitlet tegnes et helhetlig bilde av prosessen ved hjelp av de begrepene og perspektivene som er presentert i teorikapitlet.
Johan P. Olsen og James G. March deler en beslutningsprosess opp i fire forskjellige strømmer, en strøm av beslutningsmuligheter, problemer, løsninger og deltagere. De er opptatt av hvordan de fire strømmene påvirker hverandre, og betingelsene for at de strukturer eller kobles.
Disse begrepene og antagelsene om sammenhengen mellom dem, er i hovedsak det verktøyet jeg bruker for å systematisere og analysere hendelsesforløpet i beslutningsprosessen.
Mens Rikstrygdeverket var relativt enerådende som beslutningstager i initiativfasen av beslutningsprosessen, ser vi at antall deltagere og problemmangfoldet økte i utrednings- og beslutningsfasen av prosessen. Fra å være et teknisk/administrativt spørsmål som hadde interesse først og fremst for trygdeetaten selv, ble spørsmålet om innføring av EDB til trygdeetaten et svært sammensatt politisk spørsmål, der svært mange aktører ble definert som legitime deltagere i prosessen.
Dersom vi ser på prosessen under ett, vil det virke mest nærliggende å beskrive prosessen som organisert anarki, dvs. at man hadde en svært løs kobling av de fire strømmene i beslutningsprosessen. Deltagere, problemdefinisjoner og løsninger "fløt" relativt fritt. Alle som ønsket fikk adgang, og det ble ikke satt grenser for hvilke problemoppfatning som kunne hektes på saken. Dette gjorde prosessen kontekstavhengig, og vi kan lese mye av den generelle politiske utviklingen i denne perioden ved å se på denne beslutningsprosessen.
En kan imidlertid se at det i enkelte faser i prosessen, ble etablert klare organisatoriske strukturer, der både deltagere, problemdefinisjoner og løsninger i sterk grad var regulert.
Oppgavens siktemål er nettopp å studere disse vekslingene mellom mer eller mindre klare organisatoriske strukturer, og de faktorene som påvirker dem. | nor |