Sammendrag
I denne oppgaven har jeg forsøkt å kartlegge hvilke mulige innflytelseskanaler som finnes for å påvirke den europeiske jernbanepolitikken for fagforbundene i norsk jernbanesektor. Deretter har jeg analysert kanalene som benyttes av arbeidstakersiden for å oppnå innflytelse på europeisk plan, med særlig vekt på norske fagforbund.
Analysen er gjennomført ved hjelp av en korporativ og en pluralistisk idealmodell utviklet av Phillippe C. Schmitter for å se om innflytelseskanalene kjennetegnes av formelle og langsiktig samarbeidskonstellasjoner eller mer skiftende allianser. På bakgrunn av den empiriske gjennomgangen og analysen av kanalene, har jeg så forsøkt å antyde noe om hvor effektive disse kanalene er i forhold til å oppnå innflytelse på politikkutformingen i jernbanesektoren, og hvilke faktorer som gir innflytelse. Deretter har jeg forsøkt å si noe om hvorfor sektordialogen i jernbanesektoren har produsert flere konkrete resultater enn andre sektordialoger.