Abstract
Formålet med denne oppgaven har vært å forklare noe av bakgrunnen for den rumenske statsdannelse bestående av Valakia, Moldavia og Dobrudja (Lille-Romania) i 1878, og den seinere utvidelsen av denne statsdannelsen i 1919-20 til et såkalt Stor-Romania som også omfatta Bessarabia, Bukovina, Transylvania og deler av Banatet.
Hovedoppmerksomheten er blitt retta mot de rumenske nasjonalistiske bevegelsers virksomhet i Valakia/Moldavia og Transylvania fra andre halvdel av 1700-tallet til 1918 med vekt på bakgrunn, mål og sosial sammensetning. Sammenligninga av de to nasjonalistbevegelsene tok utgangspunkt i noen spesifiserte spørsmål.
Bakgrunnsdelene tok særlig sikte på å undersøke hvorvidt det var kulturelle eller økonomiske forhold som spilte hovedrollen bak oppkomsten av de nasjonalistiske bevegelsene, og hvordan imperienes ulike sentraliseringsforsøk påvirka oppkomsten av de nasjonalistiske bevegelsene.
Måldelene var særlig sikta inn mot å belyse målenes forhold til nasjonsbegrepet, hvordan målene forholdt seg til nasjon - stat diskusjonen, og da særlig hvorvidt de nasjonalistiske bevegelsene var statskrevende eller ikke. Det tredje hovedspørsmålet som ble drøfta i måldelene var hvilken rolle sosiale reformer spilte i de nasjonale programmer og bevegelser.
I sosial sammensetningsdelene så jeg på hvilke sosiale grupper som deltok i de nasjonalistiske bevegelsene til ulike tidspunkt og hvorvidt de ulike gruppenes deltakelse og aktiviteter passa inn i Hrochs faseforskyvningsforståelse av nasjonalistiske bevegelsers utvikling som i korthet går ut på at nasjonalistiske bevegelser kan gjennomgå en utvikling fra fase A til fase C hvor bevegelsen får stadig større tilslutning fra nye grupper for hver fase, og hvor hver fase er kjennetegna av spesielle aktiviteter. Deretter så jeg kort på forholdet mellom hvilke sosiale grupper som deltok og hvilke mål de hadde, og spesielt på hvorvidt de ulike sosiale gruppenes mål var gruppeoverskridende eller ikke.
Når man vil forklare noe av bakgrunnen for den rumenske statsdannelse og utvidelse, må en også nødvendigvis trekke inn en del sentrale ytre faktorer. I oppgaven har jeg lagt særlig vekt på idemessig påvirkning, stormaktenes holdninger og imperienes svekkelse og/eller oppløsning.
Hovedsakelig har jeg benytta meg av sekundærlitteratur i form av historiske framstilliger for å belyse disse hovedspørsmålene. Men i den grad det har vært mulig, har jeg også benytta meg av gjengitte "primærkilder" som nasjonale petisjoner og programmer. Min metodemessige tilnærming i oppgaven har vært en kombinasjon av historisk metode, komparativ metode og generell bruk av samfunnsvitenskapelige teorier.
Sammenligninga av de rumenske nasjonalistiske bevegelsene avdekka viktige forskjeller mellom dem. Begge nasjonalistbevegelsenes oppkomst ble påvirka av imperienes sentraliseringsforsøk, henholdsvis Habsburgimperiets sentraliseringsforsøk via den unerte kirke og Joseph 2.'s reformer i 1780-åra i Transylvania og det Ottomanske Imperiums sentraliseringsforsøk via Fanariotregimet i Valakia/Moldavia. Oppkomsten av den rumenske nasjonalistiske bevegelse i Transylvania hadde i stor grad sin bakgrunn i en kulturell nasjonalisme, hvor studier av den rumenske nasjonens språk, historie og litteratur stod sentralt, mens bevegelsen i Valakia/Moldavia i stor grad benytta seg av nasjonalismen som et vikarierende motiv, mens deres hovedbeveggrunner var av økonomisk og politisk art. De to nasjonalistbevegelsenes hovedmål atskiller seg på et viktig punkt. Mens den rumenske nasjonalistiske bevegelsen i Valakia/Moldavia utvikla seg fra å kreve imperiereformer til å kreve en egen rumensk stat fra midten av 1800-tallet, så ble den rumenske nasjonalistiske bevegelsen i Transylvania ikke statskrevende før avslutningen av 1. verdenskrig. De to rumenske nasjonalistiske bevegelsenes ulike mål avspeiler også i stor grad deres ulike sosiale sammensetning. Bevegelsen i Transylvania la i hele perioden fra andre halvdel av 1700-tallet til 1918 større vekt på sosiale reformer enn bevegelsen i Valakia/Moldavia, og nasjonalistbevegelsen i Valakia/Moldavia hadde et mye snevrere rekrutteringsgrunnlag enn bevegelsen i Transylvania helt fram til 1. verdenskrig. Mens en i Transylvania kunne se tilløp til en overgang fra fase B til C før første verdenskrig ved at også bøndene begynte å ta del i bevegelsen, så forble den rumenske nasjonalistiske bevegelse i Valakia/Moldavia i fase B helt til 1. verdenskrig. Av ytre faktorer bak både rumensk statsdannelse i 1878 og utvidelse i 1919-20 spilte imperienes svekkelse og oppløsning en uvurdelig betydning, henholdvis særlig det Ottomanske Imperiums og Russlands svekkelse i 1878 og Habsburgimperiets oppløsning og Russlands svekkelse i 1918.