Sammendrag
Tema for oppgaven er brukerundersøkelser i offentlige virksomheter, og jeg undersøker om brukerundersøkelser kan være et verktøy for læring i offentlig skole. Problemstillingen er om endringer i resultater i to brukerundersøkelser utført med 18 måneders mellomrom kan knyttes til læring. Jeg forventer gjennom mine hypoteser at det vil være en sammenheng mellom resultater fra en gjennomført
undersøkelse, læringsprosessen og resultater på neste brukerundersøkelse. Ved å sammenlikne to ulike case, forventer jeg å finne to ulike læringsprosesser fordi enhetenes utgangspunkt i læringsprosessen er ulikt.
For å kunne svare på dette studerer jeg hvordan de tre skolenes
organisasjoner anvender brukerundersøkelsene. Dette ser jeg i lys av
læringsteori som betrakter læring i organisasjoner som en syklisk prosess.
Jeg tar utgangspunkt i James A. March og Johan P. Olsens teori, og
benytter en videreutvikling av denne teorien som er gjort av Kåre Hagen og Lawrence Rose.
Gjennom intervjuer med respondenter ved de tre skolene - Sagdalen, Sten-Tærud og Vigernes kartlegger jeg hvordan brukerundersøkelsens resultater ble bearbeidet og diskutert på skolene. Deretter kartlegger jeg i hvilken grad brukerundersøkelsen kan sies å ha vært gjenstand for anvendelse i skolenes organisasjonsutvikling. Foruten respondentintervjuene, benytter jeg en spørreundersøkelse der respondentene skal ta stilling til ti påstander relatert til anvendelse. På måten operasjonaliserer jeg læring som anvendelse .
I tråd med tidligere empiriske undersøkelser om læringsproblemet i evalueringer og forskningsbasert kunnskap, undersøker jeg fire ulike former for anvendelse; instrumentell, opplysende, symbolsk og strategisk.
Mine funn viser at skolene anvender brukerundersøkelsen instrumentelt på det området av skolens virksomhet som skiller seg tydelig ut med lav skår. Dette støttes av at de to casene hadde ulike læringsprosesser som resulterte i ulik grad av instrumentell anvendelse. Ved å inkludere opplysende, symbolsk og strategisk anvendelse i tillegg til instrumentell, viser funnene at begge case hadde samlet en grad av anvendelse som må betegnes som høy, og dette korresponderer med funn i liknende studier av brukerundersøkelsers anvendelse.