Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:13:40Z
dc.date.available2013-03-12T09:13:40Z
dc.date.issued1999en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationGermeten, Silja. Women in Latvian politics. Hovedoppgave, University of Oslo, 1999en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14559
dc.description.abstract"Women in Latvian Politics". A study of political recruitment procedures in Latvia since the restoration of independence in 1991. Oppgaven inngår i de post-kommunistiske studier av nye østeuropeiske og baltiske eliter med særlig fokus den demokratiske utvikling som ble påbegynt ved deres løsrivelse fra sovjetunionen rundt 1991. I forbindelse med demokratiske utvikling i ny etablerte nasjonalstater har de politiske partiene ofte en svært sentral rolle. En av partienes viktigste funksjon er å produsere politiske kandidater som stiller ved valg til nasjonale og lokale forsamlinger. I denne prosessen og i henhold til klassisk representasjonsteori, vil inkludering av kvinner som gruppe fremstå som en avansert form for demokrati i retning av såkalt "mirror representation". I følge denne retningen, bør de valgte forsamlinger være speilbilder av befolkningen som helhet. Kvinneandelen i nasjonalforsamlingene i de post-kommunistiske stater har vært gjennomsnittlig lavere enn i tilsvarende forsamlinger i de skandinaviske naboland, og tendensen gjelder i særs grad Latvia. Oppgavens problemstilling er dermed som følger: How can the low number of female representatives in the Latvian parliament, Saeima, since the restoration of independence in 1991 be explained? For å belyse problemstillingen har Norris' (1993) politiske rekrutteringsmodell blitt benyttet som teoretisk utgangspunkt for drøfting av innsamlet empiriske materiale. Norris (1993) drøfter kandidat utvelging på tre ulike samfunnsnivåer; det politiske system som samfunnets makronivå, i henhold til parti kontekst og rekruttering på kandidatnivå eller individnivå. Med utgangspunkt i problemstillingen og på bakgrunn av den teoretiske modellen, er drøfting av de empiriske funn i analysedelen av oppgaven basert på fem hypoteser: (her noe forkortet) * Do the institutional settings of the Latvian statesystem limit the number of women elected to Saeima? * Do the traditional gender roles have negative effect on the poltitical mobilisation of women? * Can the average partyorganisation be said to belong to the teoretical category of Norris (1993) which describes the political recruitment procedure as informal and centralised, and accordingly can political nominations be judged as a Patronage way of recruitment? * Are more female candidates recruited into socialistic and social-democratic parties than to parties with other ideological platforms? * Based on the assumption that most partyorganisations are weak and leave room for informal influences, is there a stronger support to the demad-side than the supply-side explanations? Den metodologiske gjennomføringen av undersøkelsen inkluderer både primær- og sekundærkilder. Da offentlige dokumenter og sekundær litteratur ikke kunne framskaffe ønsket informasjon om caset i det aktuelle tidsrom, ble den metodiske hovedtyngden lagt på primærkildene og nærmere bestemt kvalitative personlige intervjuer av politiske aktive Latviske kvinner. Data er hovedsakelig konsentrert omkring de parlamentariske valgene i 1993, 1995 og 1998, og de to intervjurundene ble gjennomført høsten 1997 og våren 1998 i Latvia. Analyseresultatet viser to hovedtendenser i det politiske rekrutteringsmiljø i Latvia; det er en generell mangel på hierarkisk og formell partiorganisasjon og en tilsvarende personfokusering på partiledere og medlemmer av parlamentet. Til sammen legger dette begrensninger på den politiske mobilisering av kvinner. Årsakene ser ikke ut til å finnes i de formelle strukturer på statlig nivå, men kan spores til tradisjonelle kjønnsrolle mønstre og politisk kultur. Den klareste årsaken synes allikevel å være de politiske partienes noe "uferdige" struktur og organisasjon, noe som gjør kandidat- utvelgingen uformell og sentralisert. I tillegg til at de viktigste utvelgerne/"gate-keepers" dermed befinner seg ofte utenfor partiorganisasjonen eller på dennes sentrale nivå, kan dette også gi rom for en ukontrollerbar indirekte og direkte diskriminering av kvinnelige kandidater.nor
dc.language.isoengen_US
dc.subjectLatvia kvinner politisk deltakelse DEWEY: Kvinner:politisk deltakelse:en_US
dc.titleWomen in Latvian politics : a study of political recruitment procedures in Latvia since the restoration of independence in 1991en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorGermeten, Siljaen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Germeten, Silja&rft.title=Women in Latvian politics&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1999&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-38240
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo587en_US
dc.identifier.bibsys991227697en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata