Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:23:10Z
dc.date.available2013-03-12T09:23:10Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-04-30en_US
dc.identifier.citationSeyersted, Astrid Agnes. Kan Vest-Tysklands rolle i EMS fortolkes ved Tesen om hegemonisk stabilitet?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14522
dc.description.abstractOppgavens problemstilling er: Kan Vest-Tysklands rolle i EMS fortolkes ved Tesen om hegemonisk stabilitet? I perioden 1979-92 ble det en stadig økende grad av stabilitet innen valutasamarbeidet The European Monetary System (EMS), målt ved antall kursjusteringer. Den mektigste staten innen Vest-Europa i denne perioden var Vest-Tyskland. Tesen om hegemonisk stabilitet (HST) hevder at en stabil verdensorden må opprettholdes av en dominerende stat, som garanterer de nødvendige lover og faciliterer fredelig økonomisk samhandling. Ut fra HST skulle dermed Vest-Tyskland være årsaken til denne bedrede stabiliteten. Siden teorien også hevder at hegemonen oppretter fellesgoder, blir også tyskernes adferd i forhandlingene om opprettelsen av systemet, i tillegg til under driften, analysert. HST er en enkel teori som sier at konsentrert makt hos en enkeltstat automatisk fører til systemstabilitet. Denne ”råmodellen” må derfor utvikles for å kunne generere presise forventninger. Versjonene som benyttes i oppgaven tar utgangspunkt i at en mektig stat også må ville lede for å forårsake stabilitet. Fire rollebegreper utledes ut fra fire retninger av HST. Den første, regime¬etablerer¬rollen, utledes fra liberal interdependens-tenkning om en velvillig stat som oppretter fellesgoder fremmer samarbeid. Den andre, regelhåndheverollen, utledes fra realismens tanker om en streng regelhåndhever som tvinger sine partnere til holde seg til systemets regler. Den tredje, økonomisk stabilisatorrollen, utledes fra økonomenes tenkemåte om motsyklisk adferd fra en overordnet administrator som en nødvendighet for stabilitet. Den fjerde, rollen som ideologisk hegemon, utledes fra gramscianske oppfatninger om ideologisk hegemoni. Analysen viser at selv om Vest-Tyskland var uunnværlig ved forhandlingene om opprettelsen av EMS, fylte ikke landet en regimeetablererrolle. Landets myndigheter viste en generell uvilje til å bidra ut over det landets relative størrelse skulle tilsi til ordninger som var ment å skulle facilitere deltakelse i fastkursregimet for valutarisk svake land. Vest-Tyskland innfridde regelhåndheverrollen, ettersom det utøvde den nødvendige makt for at Frankrike skulle legge om til en strammere penge- og finanspolitikk etter 1983. Denne begivenheten var viktig, fordi den ble begynnelsen på en utvikling mot større stabilitet for systemet som helhet. Analysen av økonomisk- administratorrollen viste at Vest-Tyskland ikke fylte denne rollen. Landet sørget ikke for kortsiktig og langsiktig finansiering, utover å delta i finansieringsordinger i den grad landets relative størrelse skulle tilsi. Vest-Tyskland var ikke pådrivere for å styrke samarbeidet gjennom å rekruttere nye medlemsland. Staten koordinerte makroøkonomisk politikk gjennom at DEM ble ankervalutaen i systemet, men dette var en passiv rolle forårsaket av markedsmekanismer, og ikke utfra tysk vilje til å yte for å stabilisere systemet. Vest-Tyskland fylte rollen som ideologisk hegemon. Det ble en endring i ideologisk konsensus innen EMS, basert på monetaristisk tankegang. Det var en omdreiningen fra en keynesinspirert politikkutøvelse som i stor grad skyldtes tysk påvirkning, selv om innflytelsen ikke var entydig. Denne nye ideologiske konsensusen nedfelte seg i nye institusjoner gjennom at det, etter tysk modell, ble uavhengige sentralbanker i flere europeiske land. Dessuten fikk den nye Europeiske sentralbanken som ble opprettet i forbindelse med ØMU retningslinjer som var klart influert av Bundesbanks. Den nye konsensusen nedfelte seg også i nye samhandlingsregler gjennom vedtaket om ØMU. Der forpliktet medlemmene seg til å føre en monetaristisk, disiplinerende politikk. De to rollene som Vest-Tyskland fylte innen EMS var dermed regelhåndheverrollen og rollen som ideologisk hegemon. Disse var utledet av realismen og gramsciansk tankegang. Analysen har dermed styrket retningene av hegemonisk stabilitetsteori med utgangspunkt i realismen og Gramscis ideer, anvendt på regionalt valutasamarbeid.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKan Vest-Tysklands rolle i EMS fortolkes ved Tesen om hegemonisk stabilitet?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-10-25en_US
dc.creator.authorSeyersted, Astrid Agnesen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Seyersted, Astrid Agnes&rft.title=Kan Vest-Tysklands rolle i EMS fortolkes ved Tesen om hegemonisk stabilitet?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-16698en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo57976en_US
dc.contributor.supervisorBent Sofus Tranøyen_US
dc.identifier.bibsys071551387en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14522/1/300407.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata