Verdiers påvirkning på ulike partifamiliers oppslutninger for åtte Europeiske stater : En komparativ studie for perioden 1975-1995

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å studere hvordan verdiendringer har påvirket partienes oppslutninger i Europa (vest). Det er verdiendringer fra materialistiske verdier til mer ikke-materialistiske verdier som skal forklare mulige endringer i velgeroppslutningen til partiene. Partiene i Europa blir gruppert i ulike partifamilier (for eksempel konservative partier), og tidligere undersøkelser har vist at de ulike partiene representerer ulike verdier. Slik at partifamilienes kohort- eller alderseffekter kan avgjøre om verdier har påvirket oppslutningsprofilene til de ulike partifamiliene. Det å gruppere partiene i partifamilier var nødvendig for å kunne sammenligne på tvers av åtte ulike land og i tilegg kunne knytte hver partifamilie opp mot ulike typer verdier.

Det er to sett av teorier som skal prøve å forklare de funn som empirien viser. Det første settet av teorier et Mannheims generasjonsteori og Eisenstadt sin aldersykliske teori, som begge prøver å forklare endringsmekanismene mellom generasjoner eller mellom aldersgrupper. Det andre settet av teorier er teoriene til Inglehart og Flanagan. De to siste teoriene prøver å forklare partivalgsendringer i lys av velgernes verdiendringer.

I tilegg til kohortmetoden der kohort- og alderseffektene vil stå i sentrum, så vil metoden ”log odds ratio” bli brukt som en støtte metode for å sikre best mulig vurdering av funnene.

Oppgavens to hovedproblemstillinger om hvorvidt aldersforskjellene hos velgerne har endret seg over tid, og om disse aldersforskjellene kan forklares ut fra en generasjons- eller livssyklus effekt. Analysen stiller fire hypoteser for å prøve å svare på disse to hovedproblemstillingene. Hypotesene blir testet på et empirisk datamateriale som Eurobarometeret har samlet inn.