| dc.description.abstract | Tema
Oppgaven omhandler prosessen som førte fram til at Utenriksdepartementet og Handelsdepartementet ble slått sammen. 1. januar 1988 fikk vi for første gang i norsk historie et departement med to likestilte statsråder, og denne studien handler om det som skjedde fra regjeringsskiftet i mai 1986 og fram til denne dagen.
Problemstilling
Problemstillingen er om endringsprosessen var styrt og planlagt. Hovedspørsmålet er: Benyttet politisk ledelse bevisst sammenslåingen som et middel til å fremme sine målsettinger? Dette gjør det nødvendig å undersøke hvordan prosessen var organisert, hvem som fastla den organiseringen, hvilke aktører som var engasjert i ulike deler av prosessen og hva slags organisasjonstenkning som ble uttrykt.
Det dreier seg altså om hvordan formell normativ struktur påvirkes. Organisasjonsforskning generelt og undersøkelser av norske departementer spesielt har vist at formell struktur har betydning for det som "produseres" i departementene. Dermed blir det interessant å vite noe om hvordan denne formelle strukturen fastlegges.
Teori og metode
Som teoretisk grunnlag benyttes tre måter å forstå og fortolke det som skjer i organisasjoner på: Det rasjonelle organisasjonsperspektivet, det naturlige organisasjonsperspektivet og det anarkiske organisasjonsperspektivet. Disse er blitt brukt for å belyse ulike sider ved prosessen, og for å kartlegge hva slags prosess det har dreid seg om. I tillegg er et teoretisk rammeverk for styringsbetingelser lagt til grunn.
Metodisk hører oppgaven hjemme i kategorien case-studie. Metoden kjennetegnes ved at teori illustreres med data gjennom verbal argumentasjon. Siktemålet er å tegne et meningsfullt helhetsbilde. Dokumentanalyse, samt noe deltagende observasjon og intervju, er de case-studie-teknikkene som er benyttet her.
Empiri
Empirien er presentert kronologisk i en tilnærmet rådataform, etter et kort historisk riss som viste at reorganiseringsprosessen 1987 var et lite ledd i en debatt som har pågått siden 1905.
I sammenslåingsvedtaket het det at målet med fusjonen var å bedre koordineringen av saker på det utenrikspolitiske og det utenriksøkonomiske området, samt å gjøre utenriksforvaltningen mer rasjonell, effektiv og slagkraftig. Det skulle være en reell integrasjon, med sammensveising av avdelinger som tidligere hadde hatt overlappende ansvarsområder.
Selv om prosessen kan sies å ha vært rask, var den ikke smertefri. Man skulle slå sammen departementer hvis ansatte hadde vidt forskjellige karriereveier og var rekruttert svært ulikt. Dette, samt kunnskap om sammenslåing av departementsavdelinger, tilsa forventninger om at de ansatte ville være motivert til å delta for å forsøke å påvirke utfallet. Oppgaven viser at det skjedde i høy grad. Ansatte som var uenige med ledelsen tok i bruk alt fra medielekkasjer til formelle møter med fagkomitéer på Stortinget. Tilstanden 1. januar 1988 avvek på en rekke punkter fra regjeringens vedtak. Datamaterialet viser at det blant annet skyldtes motstand fra embetsverket og detaljstyringsvilje i Stortinget.
Analyse
Analyse-kapittelet er disponert etter de tre organisasjonsperspektivene. Analysen avdekker at det rasjonelle perspektivet var det som i størst grad fanget inn måten Utenriksdepartementet og Handelsdepartementet ble slått sammen på. Men både det naturlige og det anarkiske perspektivet viste seg nødvendige for å supplere. Særlig defineringsprosessen viste seg å ha vesentlige trekk som ikke svarte til de forventningene man kan ha ut fra det rasjonelle perspektivet.
Konklusjon
Med det rasjonelle perspektivet som dominerende, samt at analysen også viste at noen av betingelsene for styring og styringsvilje var tilstede, er det mulig å konkludere med at sammenslåingen av Utenriksdepartementet og Handelsdepartementet til en viss grad var en politisk styrt prosess. I hovedsak benyttet den politiske ledelsen bevisst sammenslåingen som et middel til å fremme sine målsettinger. | nor |