Lokalpolitisk ledelse : en studie av folkevalgtprogrammet til Kommunenes Sentralforbund

Abstract

Temaet for oppgaven er endringer i framstillingen av folkevalgtrollen i Kommunenes Sentralforbunds (KS) tilbud til folkevalgte gjennom tre valgperioder: Opplæring for folkevalgte 1995-1999, Folkevalgtprogrammet 1999-2003 og KS Folkevalgtprogram 2003-2007.

Behovet for opplæring for folkevalgte har trolig endret seg i løpet av de tre valgperiodene som følge av endringer innen kommunesektoren. Disse endringene har trolig også hatt konsekvenser for forståelsen av hva det innebærer å være folkevalgt, folkevalgtrollen. Tilbudet fra KS står i en særstilling. Det tilbys til alle kommunestyrer og fylkesting ved starten av hver valgperiode, og er det eneste landsdekkende tilbudet til folkevalgte utover opplæring innad i partiene. Programmet skal bidra til å gi alle folkevalgte, uavhengig av kunnskaper og erfaringer, et best mulig grunnlag for å utøve vervene sine. Programmet består av skriftlig materiell og kurs. Det skriftlige materiellet er standardiserte pakker med hefter.

Problemstillingen for oppgaven er todelt. Den første delen er om det er endringer i hvordan folkevalgtrollen blir framstilt i heftene til Kommunenes Sentralforbund fra 1995-1999 til 2003-2007. Den andre delen er hva som kan være årsaker til eventuelle endringer i framstillingen av folkevalgtrollen i heftene.

For å forsøke å svare på problemstillingen laget jeg først en oversikt over utviklingstendenser innen kommunesektoren i løpet av en tiårsperiode. Ut fra denne oversikten formulerte jeg fem forventninger til endringer i framstillingen av folkevalgtrollen i heftene til Kommunenes Sentralforbund gjennom de tre valgperiodene fra 1995-1999 til 2003-2007. Jeg tok utgangspunkt i et kontingensteoretisk perspektiv fordi jeg ønsket å studere om endringer i omgivelsene, operasjonalisert som utviklingstendenser innen kommunesektoren, ville kunne bidra til endringer i heftene. I empiridelen av oppgaven brukte jeg sammenlignende kvalitativ dokumentanalyse for å kartlegge og undersøke om det er endringer i framstillingen av folkevalgtrollen i heftene gjennom de tre valgperiodene.

Da jeg i analysekapittelet vurderte forventningene ut fra funnene i empiridelen, viste det seg at det er vanskelig å se tydelige sammenhenger mellom tendensene og hvorfor temaer og hefter ikke er blitt videreført. Alle de åtte heftene fra valgperiodene 1995-1999 og 1999-2003 som ikke er videreført støtter i stor grad opp om forventningene. Endringene i sammensetning og innhold i folkevalgheftene kan derfor vanskelig forstås på bakgrunn av utviklingstendenser innen kommunesektoren alene. Av andre årsaker er trolig den viktigste at heftene som ikke er videreført, antakeligvis har blitt vurdert av Kommunenes Sentralforbund til å være tilstrekkelig ivaretatt i resten av tilbudet.