Mål- og resultatstyring i trygdeetaten : en analyse av trygdesjefrollen

Abstract

Oppgavens målsetting er å si noe om trygdesjefrollen, i lys av etatens mål- og resultatstyring. Problemstillingen er operasjonalisert i følgende problemstillinger; hvordan opplever trygdesjefen sin rolle, og hvilke faktorer er det som påvirker den.

Den metodiske tilnærmingen har vært både kvalitativ og kvantitativ. Gjennom intervju med fire tilfeldig utvalgte trygdesjefer har tanken vært å få dybdekounnskaper om rollen. De kvantitative data har blitt samlet inn ved bruk av strukturert spørreskjema, og hensikten med det har vært å få et overblikk over trygdesjefrollen.

Det er benyttet en organisasjonsteoretisk forklaring på funn som er gjort i studien. Det instrumentelle perspektivet og det institisjonelle perspektivet. Den instrumentelle tilnærmingen har bidratt til å forklare funn i studien ut ifra trygdesjefrollens plassering i etatens formelle organisasjonsstruktur. Ved bruk av institusjonelt perspektiv har verdier og normer i organisasjonen vært med på å forklare hvordan trygdesjefene opplever sin rolle, og hvilke faktorer som påvirker den.

Noen sentrale funn: -trygdesjefene opplever en ralativt stor frihet med tanke på hvordan målene skal nås, men trange budsjetter og stramt regelverk legger likevel noen begrensninger. -lederne ved de større trygdekontorene føler seg i mindre grad styrt av overordnet nivå, i motsetning til sine kolleger ved de mindre kontorene. -etatens virksomhetsplan er førenede for trygdesjefenes prioriteringer. Kontorets resultatoppnåelse har også stor betydning. -det benyttes formelle kanaler for kommunikasjon. Trygdesjefmøter er en arena hvor overordnet etat uttrykker sine krav og forventninger til trygdesjefene. -målstyring har ikke erstattet regelstyringen. Disse to styringskonseptene er likestilt i trygdeetaten. -trygdesjefrollens plassering i etatens formelle organisasjonsstruktur fører til motstridende forventninger mellom overordnet etat, ansatte ved trygdekontoret og brukerne.