| dc.description.abstract | Oppgavens utgangspunkt er en debatt som har vært relativt livlig gjennom det siste tiåret, nemlig hvorvidt det finnes såkalte "asiatiske verdier". Debatten blusset spesielt opp etter at asiatiske land samlet seg om en uttalelse som stilte spørsmål om hvorvidt menneskerettighetene er universelle (den såkalte Bangkok-erklæringen). Selve begrepet "asiatiske verdier" er senere blitt avvist fra en rekke hold. Og det å samle en hel region, eller for den del, et helt land, om et sett verdier, er utvilsomt en vanskelig øvelse.
Men hvis man leter etter årsaker på hvorfor asiatiske land generelt, og Kina i særdeleshet, har ført en politikk i konflikt med menneskerettigheter, bør ikke også det kulturelle særpreg, ja noen vil si ulikt verdigrunnlag, tas med i diskusjonen? Min tese er at kulturelt særpreg og ideologisk ballast ikke kan avvises som årsak, og derfor bør vurderes. Oppgavens problemstilling er således å diskutere i hvilken grad og på hvilken måte sentral kinesisk tenkning strider mot menneskerettighetstanken.
I oppgaven har jeg tatt for meg to viktige kinesiske tradisjoner, nemlig Konfusianismen og Maoismen. Begge viser seg i stor grad å være i konflikt med sentrale elementer i menneskerettighetstanken. Det er særlig to elementer i menneskerettighetstanken som sees på som problematiske. For det første, det individfokus som ligger i ideen om individuelle menneskerettigheter, og for det andre, ideen om å gjøre krav overfor myndighetene, med andre ord, selve handlingen i gjøre krav på sine rettigheter. Skepsis til disse to premissene i menneskerettighetene har de to ellers vidt ulike tankeretningene altså til felles, selv om skepsisen framkommer på noe ulikt grunnlag. En tredje bærebjelke i ideen om menneskerettigheter, universalisme, det vil si ideen om at det finnes visse verdier som er felles for hele menneskeheten, samt at rettighetene gjelder for alle mennesker, finner noe støtte i konfusianistisk tenkning. Det generelle bildet er imidlertid at det er liten støtte for menneskerettighetsideen i sentral kinesisk tenkning.
Det neste spørsmålet er så om dette i seg selv kan forklare den menneskerettighetspolitikk som er føres av kinesiske myndigheter i dag. Det er selvsagt vanskelig å påvise en slik sammenheng, men det er samtidig vanskelig å overse det faktum at de to nevnte tradisjonene har hatt sterk innflytelse på Kina, og nok også influerer de politiske myndigheter i noen grad. Andre forklaringsfaktorer kan være den maktpolitisk forklaring, som vektlegger det faktum at kinesiske myndigheter har mye å tape på å gi fra seg makten, og bruker de midler som trengs for å beholde den, deriblant menneskerettighetsbrudd. En annen forklaring er at MR-dialogen mellom Øst og Vest kan ha vært uforsonlig i den forstand at Kina føler seg "kolonisert med vestlig ideologi og tankegods".
I oppgaven gir jeg meg ikke ut på fastslå hvilke forklaringsfaktorer som er viktigst, men antyder snarere at det er et samspill av forklaringsfaktorer, hvorav noen er nevnt her, og at kultur og ideologi ikke kan avvises som en del av dette samspillet. | nor |