Finansskandalene i USA 2001/2002 : en konsekvens av endringer i incentivstrukturer eller gevinstmulighetene i dot.com-boblen?

Abstract

Oppgavens siktemål er å undersøke hvorfor USA ble rammet av en lang rekke finansskandaler i 2001/2002. To ulike forklaringsalternativer blir undersøkt. Den ene forklaringen, konjunkturforklaringen, hevder at skandalene ble forårsaket av boblen i det amerikanske aksjemarkedet på 1990-tallet. Fremveksten av nye teknologier, først og fremst internett og telekommunikasjon, skapte en voldsom optimisme og fremtidstro, og denne optimismen blåste opp en boble i disse to markedene. Ved hjelp av Charles Kindlebergers teori om sammenhengen mellom finansskandaler, grådighet og store gevinstmuligheter i økonomiske bobler, argumenteres det for at Enronskandalen, og de mange øvrige skandalene i kjølvannet av Enron, kan ha fulgt som en naturlig konsekvens av dot.com-boblen. Den andre forklaringen, strukturforklaringen, vektlegger at de mange skandalene skyldtes mer varige trekk ved de amerikanske finansmarkedene. En sterk tro på frie markeder har i stor grad preget USA siden 1970-tallet, og ut av dette markedsliberalistiske tankegodset sprang flere idèer som fokuserte på hvordan aksjemarkedet kunne fungere best mulig. Mye kan tyde på at disse idèene, og spesielt samspillet dem imellom, åpnet opp for en struktur av incentiver som inviterte til grådig og uetisk atferd fra flere sentrale markedsaktører. Bedriftsledere fikk sterke incentiver til å fokusere på kortsiktig aksjepris. Flere av de som var satt til å spre informasjon i markedet spesielt revisorer, bankanalytikere og ratingbyråer - fikk incentiver til å misbruke denne informasjonen fordi de i større grad fikk sammenfallende interesser med selskapers ledelse. Samtidig som en rekke dereguleringer gjorde det lettere for disse å feilinformere markedet. Dereguleringer gjorde også trusselen om straff mindre. Rollekonflikter kunne dermed utnyttes, og det ble fristende for mange aktører å villede markedet i jakt på egen vinning.