Abstract
Ved å fokusere på den demokratiske prosessen knyttet til iverksettingen av kapittel 28 i Agenda, undersøkes teoretiske og praktiske spørsmål omkring hvordan eksisterende demokratiske styringsordninger mer effektivt kan håndtere kravene til en bærekraftig utvikling. Hovedtilnærmingen er en normativ empirisk analyse.
Det første trinnet i analysen er en klargjøring av de normative modellene knyttet til Lokal Agenda 21 (LA21) og Regional Agenda 21 (RA21). Det normative målet om bærekraftig utvikling og forholdet til den vestlige demokratiske styringsmodellen klargjøres. Iverksettingsperspektivet knyttet til realiseringen av kapittel 28 i Agenda 21 blir også gjort rede for.
Det andre trinnet i analysen er en beskrivelse av Greater Vancouver Regional District (GVRD) og Den Grønne Dalen, samt en vurdering av hvor relevante casene er. Kriteriene som er brukt for å evaluere casene i forhold til RA21 korresponderer med en integrert forståelse av sentrale sider ved et nytt (økologisk) fellesskap med en ny (økologisk) rasjonalitet. GVRD og Den Grønne Dalen er spesielt relevante i forhold til disse aspektene, som er nødvendige forutsetninger for et økologisk demokrati, som igjen kan forstås som en normativ forutsetning for bærekraftig utvikling.
Den tredje trinnet er en pattern matching-analyse av forhold som forklarer og fremmer utviklingen av RA21, med GVRD som "pattern" og Den Grønne Dalen som "matching". Forekomsten av en økologisk region samt erkjent tilhørighet til det økologiske systemet er avgjørende, mens endringer i omgivelsene med betydning for den lokale miljø- og utviklingssituasjonen er utløsende for endring i retning regional bærekraftig utvikling. Rike og attraktive natur-, miljø- og kulturkvaliteter i regionen har stor betydning for den mobilisering som finner sted for endring.
Det fjerde trinnet er en hindringsanalyse av forhold som hemmer utviklingen av RA21. Resultatene viser at det eksisterer en rekke instrumentelle og normative hindringer på flere nivå og med ulik konfliktgrad i forbindelse med endring i retning regional bærekraftig utvikling.
De empiriske analysene gir en adekvat empirisk basis for praktisk arbeid med regional bærekraftig utvikling. En nærmere gjennomgang av prosesselementet kombineres med policy-analyse om hvordan man mer effektivt kan realisere kapittel 28 i Agenda 21 som en del av UNCED-programmet for bærekraftig utvikling. Det kan være fruktbart å informere og bevisstgjøre om den lokale ressurssituasjonen, koble lokale forhold til globale forhold, bruke visjon for å knytte en idé som kommer utenfra til lokalt strategisk arbeid, anvende normativ styring, generere en samarbeidskultur og etablere økologiske nisjeråd som baserer seg på konsensusprinsippet.
De empiriske analysene gir grunnlag for en drøfting av policy-implementerings-litteraturen. Bakenforliggende økologiske forhold er en avgjørende faktor i iverksettingssituasjonen knyttet til bærekraftig utvikling på regionalt nivå i vestlige demokratier. Bærekraftig utvikling er vanskelig i et policy-implementeringsperspektiv fordi man her har en idé som kommer utenfra og som skal iverksettes på blant annet lokalt og regionalt nivå. Det krever en klargjøring av målet for en substansiell endring.
De empiriske analysene gir grunnlag for en drøfting av miljø/demokrati-interaksjonen. Lokale økologiske forhold har stor betydning for utviklingen av et nytt fellesskap med en ny rasjonalitet, som er forutsetninger for et økologisk demokrati. Det eksisterer normative hindringer knyttet til fellesskap og rasjonalitet mellom målet om bærekraftig utvikling og eksisterende demokratiske styringsformer. RA21 er et egnet politisk instrument for utviklingen av et økologisk demokrati.