Abstract
I denne oppgaven har jeg gjort en analyse av organisasjonen OSSEs rolle når det gjelder implementeringen av menneskerettighetsnormene. Jeg spør om organisasjonen har noen innflytelse.
OSSE er en organisasjon som bruker myke maktmidler, og den har ingen av de økonomiske og militære maktmidlene man vanligvis forbinder med innflytelse. Etter den kalde krigens slutt har det vokst frem en større tro på muligheten for å øve påvirkning, også ved bruk av myk makt. Det blir særlig lagt vekt på at staters handlinger også må begrunnes ut fra identitet, altså oppfatninger, ideer og normer, og ikke bare strategiske og materielle målsettinger. Dette har ført til en større debatt innen internasjonal teori mellom representanter for de retningene man har betegnet som the logic of consequentialism og the logic of appropriatness . Det er med utgangspunkt i denne debatten at jeg har analysert OSSEs muligheter for innflytelse i en normimplementeringsprosess ved bruk av harde eller myke maktmidler. For å teste dette har jeg valgt ut to OSSE operasjoner som har benyttet seg av de ulike makttypene. Enheten hvor hard makt ble analysert gir seg selv. Bare ved et tilfelle i organisasjonens historie har OSSE hatt tilgang på hardere maktmidler enn det den vanligvis disponerer, og det var i Bosnia Herzegovina. For å analysere innflytelse ved bruk av myk makt har jeg valgt Kroatia. OSSEs aktivitet i dette landet har alle kjennetegn på en typisk OSSE operasjon. I tillegg befinner Kroatia seg i samme konfliktområde som Bosnia, og begge de to OSSE-mandatene har foregått i samme tidsperiode.
Konklusjonen som kan trekkes av analysen er noe overraskende. Kort oppsummert tyder det empiriske materialet på at endringer er avhengige av både hard og myk makt, og at det over tid veksler mellom hvilken av de to makttypene som dominerer. Det samme ser ut til å gjelde for OSSE. Organisasjonen er mer viktig i enkelte av endringsprosessens faser enn i andre.