| dc.description.abstract | THE ROAD TO MAASTRICHT
DYNAMIC AND FORMATIVE FORCES IN THE EMU PROCESS
Problemstilling: Hvorfor valgte medlemsstatene i EU å få inn for Økonomisk og Monetær Union (ØMU) i Traktaten om den Europeiske Union?
Dette innebærer et fokus på hva det var som drev prosessen frem, men oppgaven har også en andre problemstilling: Hvorfor valgte medlemsstatene den typen ØMU som de gjorde? Denne todelte problemstillingen springer fra en grunnleggende forestilling om at et skille mellom dynamiske og formative variable vil være nyttig for å bedre foreta og forklare hvordan og hvorfor prosessen skred frem. Dette skillet representerer det potensielt mest nyskapende ved denne oppgaven, ettersom skillet mellom de variablene som driver politiske prosesser fremover (de dynamiske) og de som former utfallet (de formatene) oftest forblir implisitt. Denne oppgaven vil hevde at det er en reell forskjell mellom dem, og at et skille derfor er både ønskelig og nødvendig.
Teorier
For å nærme meg analysen av beslutningen om ØMU i Maastricht, definerer jeg først ved hjelp av eksisterende teorier på integrasjon og internasjonal politikk tre perspektiver for forklaring: et "intergouvernmentalt" perspektiv, et "spillover" perspektiv, og et "eksterne krefter og aktører" perspektiv. Innenfor disse perspektivene identifiseres mulige interessante variable. Totalt identifiseres seks slike variable. Under det "intergouvernmentale" perspektivet finner vi betydningen av tysk samling, arbeidet for prisstabilitet, og ønsket om monæter medbestemmelse. "Spillover" perspektivet gir oss variablene spillover fra andre integrasjonsområder, og rollen til Kommisjonen. I "eksterne krefter og aktører" perspektivet, blir rollen til dollaren en viktig variabel. Dette er det teoretiske rammeverket for analysen.
Konklusjoner
Ettersom denne oppgaven blir skrevet noen år etter at beslutningen i Maastricht ble tatt, har
jeg kunnet dra nytte av en slags "late-comer advantage" i mitt arbeid. Utfordringen har ikke vært en mangel på kilder eller foreslåtte forklaringer, men heller å behandle den mengden med informasjon som eksisterer på området. I oppgaven evalueres derfor mange av de forklaringene som tidligere har blitt foreslått. En av de tradisjonelle forklaringene som får problemer, er betydningen av tysk samling. De fleste som har skrevet om dette har antatt at Tyskland ble tvunget til å godta en traktat som ikke var i samsvar med landets preferanser, ettersom landet ble møtt med et behov for å berolige sine naboer etter samlingen. Min analyse har vist at det er mulig at samlingen egentlig hadde motsatt effekt. Etter samlingen får Tyskland gjennomslag for alle sine krav i forhandlingene. Det blir derfor vanskelig å hevde at samlingen virket negativt på Tysklands forhandlingsposisjon. Oppgaven vil hevde at Tyskland tvert i mot fikk sterkere kort på hånden etter samlingen, ettersom det ble viktigere for de andre å binde Tyskland tettere til de europeiske samarbeidsstrukturene.
På et mer abstrakt plan, gjøres det fire typer konklusjoner i oppgaven. For det første viser analysen at skillet mellom dynamiske og formatene variable er nyttig for å foreta ØMU prosessen. For det andre viser det seg at forskjellige variable er viktige for forskjellige land, og at det derfor ikke er mulig å lage en uniform forklaring for alle landene. For det tredje viser analysen at forskjellige variable var viktige til forskjellige tidspunkter. Kommisjonens innflytelse, for eksempel, var mye større i de tidlige, forberedende fasene, enn den var når prosessen gikk inn i mellomstatlige forhandlinger. Og, for det fjerde, viser oppgaven at et rent intergouvernmentalt perspektiv er utilstrekkelig for å forklare hvorfor statene valgte ØMU. Medlemsstatene i EU er deler av både regionale og internasjonale nettverk som påvirker dem. I tillegg er ØMU en del av en større integrasjonsprosess, spillover fra tidligere beslutninger hadde betydning for beslutningen om ØMU. Kommisjonen viser seg også å være en signifikant overnasjonal aktør. Oppgaven bestrider dermed det hegemoniet som intergouvernmentale innfallsvinkler har i studiet av europeisk integrasjon. | nor |