Abstract
FRIHANDEL, GATT OG TJENESTER
GATT-forhandlingene har satt spørsmålet om tjenester og internasjonal tjenestehandel pa den politiske dagsorden. Slik handel har tidligere ikke vært integrert i GATT, tiltross for den store, og trolig voksende betydning tjenestesektoren har.
Spørsmålet om en liberalisering av tjenestesektoren har vakt både teoretisk og politisk debatt. I grove trekk synes frontene i denne debatten å være mest markerte mellom Nord og Sør, tiltross for at ingen av disse kategoriene i dette spørsmålet kan sies å utgjøre homogene grupper.
Kjernen i debatten synes å være hvorvidt nyklassisk handelsteori, som må kunne sies å ligge til grunn for GATT, er relevant mht tjenester og tjenestehandel. I den grad den er relevant, blir spørsmålet om teoriens slutninger - bla at en friest mulig handel vil gavne alle - er like gyldige mht tjenestehandel. Dette er også oppgavens problemstilling.
Stor vekt blir lagt på å etablere et begrepsmessig rammeverk for å kunne drøfte denne problemstilling. Særlig fokuseres den uklarhet som hersker rundt begrepene tjenester og tjenestehandel. Den viktigste forskjell mellom tjenestehandel og annen handel synes å være at tjenestehandel i betydelig utstrekning forutsetter fysisk forflytning av en eller flere av innsatsfaktorene arbeidskraft/kapital. Konsekvensene av dette, ikke minst de drøftes, samtidig med at jeg ser på tradisjonelle argumenter for å beskytte sin innenlandske produksjon. Jeg legger i den sammenheng særlig vekt på det såkalte "oppfostrings-argumentet", eller "infant industry" resonnementet. Mye tyder også på at såkalte eksternaliteter, dvs forskjeller mellom privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster ved produksjon kan være relativt store i tjenestesektoren - et forhold som kan legitimere proteksjonistiske virkemidler.
Et tredje viktig forhold, og som til en viss grad må sies å være et resultat av det ovenfornevnte, synes å være at tjenester og tjenestehandel i større grad enn for andre økonomiske goder er gjenstand for ikke-økonomiske, politiske betraktninger.
Disse forholdene vil til en viss grad være med pa å redusere nyklassisk teoris praktiske relevans.
PS. Oppgaven tar utgangspunkt i kursene STV 912, 913 og 954.