Fordelingseffekter av bydelsreformen i Oslo kommune : i hvilken grad har Oslo kommune som en følge av en desentralisert helse- og sosialforvaltning opnådd likhet og utjevning i fordelingen av tjenester i eldreomsorgen mellom bydelene?

Abstract

FORDELINGSEFFEKTER AV BYDELSREFORMEN I OSLO KOMMUNE. I hvilken grad har Oslo kommune som en følge av en desentralisert helse - og sosialforvaltning oppnådd likhet og utjevning i fordelingen av tjenester i eldreomsorgen mellom bydelene? Tema og problemstillinger: Temaet for hovedfagsoppgaven er "likhet og utjevning i fordelingen av tjenester i eldreomsorgen, mellom bydeler i Oslo kommune." I 1988 valgte Oslo kommune å desentralisere helse - og sosialsektoren til bydelsnivå (bydelsreformen), som et svar på kommunenes styringsproblemer på 70- og 80-tallet. Et av motivene for å desentralisere deler av tjenesteproduksjonen var blant annet ønsket om å redusere forskjellene i fordelingen av tjenester mellom bydelene. På bakgrunn av forventningene mht. likhet og utjevning i fordelingen av tjenester mellom bydelene reiser jeg to spørsmål. Problemstilling 1: I hvilken grad har Oslo kommune som følge av en desentralisert helse- og sosialforvaltning oppnådd likhet og utjevning i fordelingen av tjenester i eldre omsorgen mellom bydelene? Problemstilling 2: Hvilke faktorer vil kunne forklare belyse de ulikheter som eventuelt eksisterer i tjenestetilbudet mellom bydelene? I oppgaven har jeg begrenset meg til å se på de fire prøvebydelene Røa, Søndre Nordstrand, Stovner og Gamle Oslo, som ble opprettet i 1985. For å kunne ta stilling til om bydelsreformen har ført til likhet og utjevning i fordeling av tjenester, har jeg har valgt å kartlegge variasjoner i tjenestene hjemmehjelp, hjemmesykepleie og alders- og sykehjem mellom bydelene. Dette har jeg gjort på grunnlag av variasjoner i ventelister, dekningsgrader, pleiefaktorer, årsverkinnsats, besøk pr. bruker, og antall brukere pr. årsverk. Dataene gir et bilde av tjenestetilbudet over fem år, f.o.m. 1985 t.o.m. 1989. Data for året 1985 vil være et uttrykk for hvordan tjenestetilbudet var før bydelsreformen ble iverksatt. Data for de påfølgende årene vil jeg anta gir et bilde av tjenestetilbudet i bydelene for de påfølgende årene. Analysedelen i tilknytning til problemstilling 2 går ut på å drøfte ulike forklaringer på resultatet i problemstilling 1. Forklaringene kan klassifiseres i følgende kategorier: Demografiske, sosioøkonomiske, og organisasjonsmessige. Jeg drøfter blant annet om faktorer som: Andel av befolkningen over 67 år, boligstandard, sosialt nettverk, individuelle ressurser, organisering av tjenestene, rekruttering, lokalisering av administrasjon, informasjonsformidling og politisk vilje kan forklare resultatet jeg kommer fram til problemstilling 1. Datamaterialet jeg benytter i oppgaven bygger på materiale fra kommunen sentralt og bydelene, og intervjuer jeg har foretatt i bydelene.