En analyse av Alfonsins Argentina, 1983 til 1989 : analyse av Alfonsins Argentina, 1983 til 1989

Abstract

EN ANALYSE AV ALFONSINS ARGENTINA, 1983 TIL 1989. Tema: Oppgaven tar for seg demokratiseringsprosessen i Argentina, med en evaluering av opprettelsen av de demokratiske institusjoner i 1983. Metode: Analysen tar utgangspunkt i Robert Dahls modell om polyarki og ved å operasjonalisere Dahls variabelliste over rettigheter og garantier, får man målbare størrelser som kan bli lagt til grunn for en evaluering av grad av demokrati. I tillegg til å ta for meg kriteriene for polyarki, trekker jeg inn en historisk dimensjon for å se på betingelsene for konsolideringen av demokratiet. Den historiske dimensjonen dreier seg om sentrale faktorer i det argentinske samfunn i tiden opp mot valget i 1983, og hvilke effekter dette hadde for konsolideringen av demokratiet i Alfonsins president-periode 1983 til 1989. Problemstillinger: 1. Hvilken rolle spilte den radikale president Raul Alfonsin i den argentinske polyarkioppbyggingen, og hvilken rolle spilte de politiske partiene? 2. Hvilke faktorer i det argentinske samfunn begrenset Alfonsins mulighet til å handle og hva slags effekt fikk dette for konsolideringen av demokratiet sett i lys av Dahls modell om polyarki? 3. I hvor stor grad kan man si at demokratiet ble gjeninnført i Raul Alfonsins periode som president i Argentina? Etter en innledning med problemstilling og tema, eksisterende forskning og kildevurdering skisseres den liberale demokratimodell opp. Kapittel tre inneholder en empirisk gjennomgang av Argentinas nyere historie. Kapittel fire og fem inneholder en evaluering av den formelle siden av demokratiet etter valget, og en vurdering av de nye demokratiske institusjoner. I kapittel seks går jeg ut over Dahls modell om polyarki og trekker inn empiriske fakta og ser disse i lys av de eksisterende demokratidimensjoner. Kapittelet inneholder også en evaluering av Alfonsins presidentperiode. Sentrale funn: De formelle sidene ved demokratiet kan sies å eksistere. Institusjonelt sett ble demokratiet innført i '83, man finner kriteriene for polyarki oppfylt. Et funn går i retning av at selv om kriteriene er tilstede, vil man kunne finne at partisystemet er fragmentert, lite stabilt. Man har en hierarkisk, person-orientert struktur som ikke fremmer medlemmenes ønsker og krav på en effektiv måte. Kongressen svekkes, og makten sentraliseres mot den utøvende makt. Med utgangspunkt i perioden under Alfonsin, kan man ha grunn til å anta at makten ble flyttet fra partiet og kongressen til presidenten, og dermed legitimeres en person-dominert politikk og man kan registrere fremvekst av personlige nett basert på uformell struktur. Dette i sammenheng med en skepsis til institusjoner generelt grunnet den politiske tradisjon Argentinas nyere historie kan det tyde på at man dreier seg i retning av en type demokrati som tar utgangspunkt i de formelle garantier og rettigheter men hvor innholdet og personene dreier seg i en mer populistisk retning.