En analyse av storbritannias beslutning om å ikke underskrive SO2- protokollen i 1985 : analyse av storbritannias beslutning om å ikke underskrive SO2-protokollen i 1985

Abstract

EN ANALYSE AV STORBRITANNIAS BESLUTNING OM Å IKKE UNDERSKRIVE SO2-PROTOKOLLEN

Dette er en fortolkende case-studie av Storbritannias beslutning om å ikke underskrive S02protokollen i 1985. Oppgavens problemstilling har vært å belyse i hvilken grad Thatcherregjeringen var påvirket av internasjonale og nasjonale aktører i sin beslutning om å ikke underskrive SO2-protokollen. De underordnede problemstillingene har vært å redegjøre for de ulike aktørenes interesser og hvorledes disse aktørene forsøkte å få gjennomslag for sine interesser.

Analysen har fokusert på l)Thatcher-regjeringen, 2)Norge, eksemplifisert gjennom den politiske og den administrative delen i Miljøverndepartementet, 3) den britiske miljøbevegelsen, eksemplifisert gjennom Friends of the Earth (FoE) og 4)den britiske elektrisitetsforsyningsindustrien, eksemplifisert gjennom The Central Electricity Generating Board (CEGB). Problemstillingen er belyst ved hjelp av Putnam's «spill på to nivåer» («two-level-games»), og studien baserer seg videre på et variert datamateriale.

Storbritannias akseptsett var å ha som mål å redusere sitt SO2-utslipp med 30% innen år 2000. Dette var også den avtaleløsning som CEGB var villig til å akseptere. Norge og Friends of the Earth krevde på den andre siden at Storbritannia skulle slutte seg til SO2-protokollen, og dermed redusere sine utslipp med 30% innen 1993, basert på 1980-nivået.

At Storbritannia ikke sluttet seg til den foreslåtte avtalen, vitner om at FoE og Norge ikke vant frem med sine krav. At den norske industrielle sektoren, som etter all sannsynlighet var den sektoren som ville tape mest på at SO2-protokollen ble etablert, ikke motsatte seg denne, vitner om at den foreslåtte avtalen lå innenfor det norske vinnersettet. Sammenlignet med det norske vinnersettet så var det britiske vinnersettet langt mindre. Dette ser ut til å ha blitt utnyttet i forhandlingene, og kan ha vært en forhandlingsulempe for Norge.Samtidig kan dette ha styrket Storbritannias forhandlingsmakt. Gjennom å ta kontakt med britisk presse og Friends of the Earth forsøkte det norske Miljøverndepartementet å utvide det britiske vinnersettet. FoE og store deler av den britiske opinionen var på Norges side. Hvorvidt dette skyldtes Miljøverndepartementets påvirkning kan det være vanskeligere å si noe om. Sikkert er det uansett at hverken opinionen eller FoE greide å endre regjeringens ståsted i dette spørsmålet. I tillegg forsøkte også Miljøverndepartementet å utvide det britiske vinnersettet gjennom Informasjonsgruppa Mot Sur Nedbør (IMSN). Dette ser likevel ut til å ha vært en mindre vellykket strategi. Det overlegne flertallet som det konservative partiet hadde i Parlamentet, en svekket opposisjon, det robuste valgsystemet, mangel på sanksjonsmuligheter samt at kontakten med Thatcher-regjeringen i hovedsak var av en indirekte karakter kan videre sies å ha svekket FoE's påvirkningsmuligheter. CEGB's muligheter til å påvirke ble på sin side styrket av den sentrale rolle som selskapet spilte på forskningssiden. I tillegg hadde CEGB, alene og sammen med sine «allierte» i dette spørsmålet, store sanksjonsmuligheter. Omsider var CEGB's kontakt med Thatcherregjeringen preget av å være av en direkte karakter.

Utfallet av beslutningsprosessen samt CEGB's «sterke kort» gjør at man kan være fristet til å konkludere med at CEGB påvirket Thatcher-regjeringen til å ikke underskrive S02protokollen. Dette kan imidlertid vise seg å være en forhastet konklusjon. Thatcher-regjeringen hadde nemlig selv svært gode grunner for å ikke underskrive protokollen. En underskrivelse av SO2-protokollen ville komme til å stride mot en rekke av regjeringens økonomiske målsetninger samt målsetningen om å gjenvinne statens autoritet. En entydig konklusjon er det dermed vanskelig å komme med. Det kan være slik at CEGB påvirket regjeringen til å ikke underskrive protokollen. På den andre siden kan det ha vært slik at regjeringen ville ha fattet denne beslutningen uavhengig av CEGB, og at regjeringen dermed brukte CEGB's forskningsmateriale til å rettferdiggjøre sin beslutning samt for å øke sin forhandlingsmakt. Spørsmålet er da om denne beslutningen ville ha funnet sted uavhengig av CEGB's ståsted i dette spørsmålet. Dette er imidlertid et spørsmål som ikke lar seg besvare i denne oppgaven.