Diskriminering : tiltak mot diskriminering av St.meld.nr.39(1987-88) og St.meld.nr.17(1996-97)

Abstract

Oppgaven sammenligner tiltak mot diskriminering i St. meld. nr. 39 (1987-88) og St. meld. nr. 17 (1996-97). Innholdsanalyse brukes som metode til å analysere utvalgte deler av stortingsmeldingene. Hensikten er å undersøke på hvilken måte tiltak mot diskriminering har endret seg i meldingene. Utgangspunktet for oppgaven er innvandringen til Norge fra Afrika, Asia og Latin Amerika. Denne innvandringen startet for alvor i 1980-årene. Før 1980 var Norge et befolkningsmessig homogent samfunn med innvandrere hovedsaklig fra andre land i Europa. De fleste av de første innvandrerne var såkalte arbeidsinnvandrere som kom på midlertidig basis for å tjene penger til familie i hjemlandet. Etter en tid kom likevel familiene til disse innvandrerne etter. I dag kommer nesten alle innvandrere for å skape et bedre liv for seg og sin familie, med få utsikter om å vende tilbake. Det har ført til nye utfordringer for et land med tradisjonelt lite erfaring med flerkulturelle samfunn.

Innvandringspolitikken i Norge sier at innvandrere skal integreres i samfunnet. Det innebærer at innvandrere og nordmenn skal ha samme rettigheter og plikter, og behandles likt. Diskriminering strider med overordnede mål i det norske samfunn. Likevel er det liten tvil om at det forekommer. Den største forekomsten av diskriminering skjer i følge Senter Mot Etnisk Diskriminering på arbeidsmarkedet og på boligmarkedet.