Abstract
«FRA NASJONALE INTERESSESFÆRER TIL FELLES POLITIKK. EN ANALYSE AV FORDYPNING AV FAMILIE- OG LIKESTILLINGSPOLITIKKEN I DEN EUROPEISKE UNION»
Hva er sammenhengen mellom barnetilsynsordninger, ansvarsfordeling i hjemmet og Romatraktatens artikkel 119 om likelønn? Hvorfor er det mer politisk kontroversielt å søke å regulere arbeidsforholdene for unge som arbeider i jordbruket enn for de som er avisbud? Når slike spørsmål stilles i forlengelse av vedtak fattet i Den europeiske union (EU) reflekterer dette at grensene for beslutningsmyndighet mellom EU og medlemsstatene ikke er absolutt. Det er et flytende skille mellom politikkområder som omfattes av overnasjonale beslutninger, og politikkområder som har karakter av samarbeid mellom suverene nasjonalstater.
EUs likestillings- og familiepolitikk er det empiriske utgangspunktet for oppgaven. I mars 1992 vedtok Rådet en anbefaling om barneomsorg. Dette vedtaket benyttes i oppgaven som et eksempel på EUs likestillingspolitikk. For å eksemplifisere EUs familiepolitikk presenteres et direktiv fra juni 1994 om beskyttelse av unge arbeidstakere. Gjennomgangen av de to vedtakene og andre av EUs tiltak inne familie- og likestillingspolitikken synliggjør hvordan disse saksområdene er blitt stadig blir mer omfattende
Ved å beskrive prosessene fram mot de to vedtakene er målet med oppgaven å si hvordan og hvorfor det har vært en fordypning av likestillings- og familiepolitikken i EU. Er det en kontinuerlig prosess? Hvem er pådriver og motstandere av endringene, og på hvilket grunnlag? Disse spørsmålene leder fram til oppgavens problemstilling: under hvilke betingelser har EUs familie- og likestillingspolitikk endret status?
For å besvare problemstillingen blir det presentert fire teoretiske retninger som kan være velegnet til å forklare forhold ved politikkprosessen. Fra teoriene avledes det hypoteser som vektlegger tildels ulike forklaringer på de endringene som har funnet sted innen likestillings- og familiepolitikken; spillover-tesen, regjeringsharmoni-tesen, legitimitets-tesen og nasjonalpolitikk- tesen.
Fordypning av politikkområder i EU kunne også vært synliggjort med andre eksempler, både miljøpolitikk eller endringer innen landbrukspolitikken kunne vært brukt. Når jeg har valgt å bruke likestillings- og familiepolitikk som eksempler, har dette bakgrunn i en personlig interesse for saksområdene og en antakelse om at disse eksemplene kan belyse hvordan kulturelle forskjeller i medlemsstatene er en forklaringsfaktor ved utfallet av politikkprosessen.
Analysen av de fire hypotesene viste at ingen av dem alene var tilstrekkelig for å forklare endringene i EUs familie- og likestillingspolitikk. Gjennomgangen av det empiriske materialet indikerer likevel at to forhold har vært særlig sentrale for å forklare forandringene innen saksområdene; for det første medlemsstatenes ønsker om endringer i innholdet i samarbeidet og at dette var begrunnet i forhold på nasjonalt nivå. Den andre faktoren som hadde vesentlig innflytelse var Kommisjonens rolle som innovatør.