Tysk nasjonalisme på 1800-tallet : en studie av bidragene til Fichte, List og Treitschke i lys av den nyere nasjonalismeteoretiske debatt mellom Kedourie, Gellner og Smith

Abstract

"TYSK NASJONALISME PÅ 1800-TALLET. EN STUDIE AV BIDRAGENE TIL FICHTE, LIST OG TREITSCHKE I LYS AV DEN NYERE NASJONALISMETEORETISKE DEBATT MELLOM KEDOURIE, GELLNER OG SMITH" Oppgaven tar utgangspunkt i at nasjonalisme er en politisk ideologi med viktige røtter i den tyske romantikk. Den forsøker ut fra dette å foreta en idehistorisk analyse av oppkomsten og utviklingen av tysk nasjonalisme fra Napoleonskrigene til årene før utbruddet av første verdenskrig. Oppgaven handler om tre forhold: 1.En kartlegging av hva slags nasjonalistisk tankegods som ble utformet av den tyske åndselite. 2.En kartlegging av i hvilken grad dette tankegodset endret seg utover på 1800-tallet. 3.En kort drøfting av hvordan ulike teorier om nasjonalisme som er aktuelle idag, kan bidra til å beskrive denne utviklingen. Problemstilling: Med utgangspunkt i den teoretiske debatten mellom Kedourie, Gellner og Smith: Hva var hovedelementene i den tyske nasjonalismen, og hvordan utviklet den seg blant tyske intellektuelle på 1800-tallet? Teorikapittelet redegjør for senrale sider ved dagens debatt om nasjonalisme. Elie Kedouries idehistoriske posisjon, Ernest Gellners sosiologisk-antropologiske posisjon og Anthony D. Smiths etno-historiske posisjon sammenliknes. Det fokuseres på tre aspekter ved teoriene: For det første bidragenes oppfatning av de intellektuelles rolle i utformingen og spredningen av nasjonalistisk ideologi. For det andre definisjoner av "nasjon" og "nasjonalisme". For det tredje Gellners og Smiths nasjonalismetypologier. Kedourie presenterer ingen typologi. Sammenlikningen avdekker betydelig uenighet. Denne uenigheten forsøker jeg å utnytte ved å la teorikapittelet munne ut i to sentrale spørsmå1 utledet fra "dagens" samfunnsvitenskapelige nasjonalismedebatt. Disse spørsmå1ene strukturerer så den videre redegjørelsen for "gårsdagens" tyske nasjonalismedebatt. Metodekapittelet begrunner det utvalg av klassiske tyske tenkere som er gjort. Dybde kan sies å være prioritert fremfor bredde. Oppgavens historiske metode og kildebruk blir kommentert. Her antydes det at oppgaver om nasjonalisme bør forholde seg til primærlitteratur i tillegg til sekundærlitteratur, noe denne oppgaven gjør. Strukturen i den videre gjennomgang presenteres. De tre empirikapitlene gir en relativt detaljert idehistorisk drøfting av de sentrale nasjonalistiske bidragene til filosofen J. G. Fichte, økonomen F. List og historikeren H. von Treitschke. Gjennomgangen er konsentrert om deres oppfatning av tyskernes avstamning, historie, språk og religion. Konklusjoner: 1. Nasjonalismen hos Fichte, List og Treitschke kan beskrives slik Smith gjør som en "etnisk pan-nasjonalisme". Oppgaven oppsummerer denne i tilsammen 9 hovedelementer. 2. Det ser ut til å ha vært endring i nasjonalismens innhold i perioden. De funn som gjøres støtter derfor ikke enkelte historikeres argument om en idehistorisk kontinuitet i det tyske tilfellet. Oppgaven gir heller Harold James' beskrivelse støtte. Han hevder at nasjonalismen på 1800-tallet først var kulturelt orientert, så politisk/økonomisk orientert, for tilslutt å bli kulturelt orientert igjen, men da mer flertydig. 3. Oppgaven gir Smiths tilnærmingsmåte og typologi støtte og argumenterer for at bidragene til Gellner og Kedourie har visse mangler når de skal anvendes på det tyske tilfellet. Særlig blir Gellners typologiske beskrivelse av den tyske nasjonalismen som "liberal" kritisert.