Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:21:28Z
dc.date.available2013-03-12T09:21:28Z
dc.date.issued2012en_US
dc.date.submitted2012-05-18en_US
dc.identifier.citationSterri, Aksel Braanen. Hva slags velferdsstat gir mest livskvalitet?. Masteroppgave, University of Oslo, 2012en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13413
dc.description.abstractHvordan bør samfunnet organiseres for at befolkningen skal ha det så bra som mulig? Svaret på spørsmålet avhengiger av om du spør tilhengere av en nyliberal, en konservativ eller en sosialdemokratisk teori. Denne oppgaven forsøker å teste empirisk disse teorienes prediksjoner om sammenhengen mellom velferdsstaten og befolkningens subjektive livskvalitet. Dette gjøres med en panelstudie av 23 land i perioden mellom 1972 og 2002. I oppgaven kombineres aggregerte surveydata for livskvalitet med både institusjons- og disaggregerte utgiftsmål for å operasjonalisere velferdsstaten. Som hovedmetode brukes en Fixed Effects Vector Decomposition-modell som både gir mer effektive estimater og som kontrollerer for landspesifikke forhold. De empiriske analysene gir mest støtte til den sosialdemokratiske teoriens prediksjoner. En stat som tilbyr befolkningen flere sosiale rettigheter har høyere livskvalitet i befolkningen. Både velferdsstater som tar over familiens tradisjonelle omsorgsoppgaver, og velferdsstater som gir arbeiderne et alternativ utenfor markedet gjennom sjenerøse trygdeordninger, har befolkninger med høyere subjektiv livskvalitet enn andre. Disse sammenhengene opprettholdes selv om det kontrolleres for økonomisk vekst og arbeidsledighet. De er også robuste for valg av metode, enkelte land, perioder og valg av indikatorer. Det er spesielt hjelpen til de svakeste som forklarer sammenhengen mellom velferdsstaten og befolkningens livskvalitet. Og det er i stater med universelle velferdsordninger som hjelper alle at befolkningen har det best. I den eksplorative fasen av oppgaven antydes noen mekanismer velferdsstaten kan virke gjennom. Også disse mekanismene testes ved hjelp av paneldata. Disse analysene antyder at velferdsstaten påvirker folks livskvalitet ved å bedre folks helse, fordele godene jevnere, øke deres tillit til hverandre og gjennom å øke deres frihet og følelse av kontroll over eget liv.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHva slags velferdsstat gir mest livskvalitet? : En empirisk test av nyliberale, konservative og sosialdemokratiske prediksjoneren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-01-31en_US
dc.creator.authorSterri, Aksel Braanenen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sterri, Aksel Braanen&rft.title=Hva slags velferdsstat gir mest livskvalitet?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-32160en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo163337en_US
dc.contributor.supervisorOttar Hellevik & Tor Otterholten_US
dc.identifier.bibsys130559687en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/13413/4/Sterri_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata