Abstract
Sammendrag:
Oppgaven er en teoretisk analyse av ’totalitarisme’ som politisk konsept. Utgangspunktet er Hannah Arendts teori om totalitære samfunn slik hun gjør rede for i Origins of Totalitarianism (1951). Hun tar utgangspunkt i Hitlers Tyskland og Sovjetunionen under Stalin, og ved å trekke paralleller mellom disse regimene identifiserer hun kjennetegn som hun mener samlet utgjør fenomenet ’totalitarisme’/ ’totalitær stat’. De kjennetegnene Arendt identifiserer som definitoriske kjennetegn på et totalitært samfunn er en overordnet ideologi, et enerådende parti med fører på toppen, utstrakt bruk av terror, propaganda, og individuell atomisering.
Bakgrunnen for analysen er en oppfatning om at disse regimene representerte noe nytt i forhold til andre undertrykkende regimer. ’Totalitarisme’ fremstår dermed som et alternativ til andre regimebenevnelser som diktatur, tyranni, autoritær stat, absolutisme og despoti. Ved en gjennomgang av disse regimebetegnelsene i forhold til ’totalitarisme’, identifiseres den avgjørende forskjellen som en kvalitativ forskjell i omfanget av statlig kontroll over samfunnet. Innenfor et totalitært system oppheves skillet mellom samfunn og stat slik at det ikke lenger er en offentlig og en privat sfære. Årsaken til at en slik gjennomgående kontroll kan opprettes er kombinasjonen av ideologi, terror og teknologi innenfor totalitære regimer. På denne måten identifiseres ’totalitarisme’ som et moderne fenomen fordi det forutsetter et høyt teknologisk nivå for å opprette og opprettholde den gjennomgående kontrollen over hele samfunnet.
I oppgaven blir Arendts teori og kjennetegn sammenlignet med og drøftet opp mot andre totalitarismeteorier fra etterkrigstiden. Forfatterne av disse teoriene er Carl Friedrich, Zbigniew K. Brzezinski, Franz Neumann og Juan Linz. Sammenligningene identifiserer store avvik mellom hvilke premisser som skal ligge til grunn for at et regime skal kunne kalles for totalitært. Et sentralt poeng er uenigheten mellom Arendt og Linz i vektleggingen av terror som definerende element for totalitære regimer. De kjennetegnene som i størst mulig grad skiller totalitarisme fra andre regimebetegnelser er kontroversielle, og kan dermed ikke regnes som definitoriske kjennetegn. Følgen er at de forskjellige totalitarismeteoriene referer til forskjellige forhold i virkeligheten. Konseptets empiriske referanse er dermed fortsatt uavklart, og det er en utfordring for akademia å etablere en fast referanseramme for totalitarisme som konsept. En annen utfordring er å kunne etablere en definisjon som lar seg operasjonalisere og dermed gjør det mulig å overføre konseptet fra det teoretiske til det empiriske plan.